Andersen, Eberson og Wonder – årets kinderegg!

Når det har seg slik at Arild Andersen, Jon Eberson og Stevie Wonder er tre av mine favorittartister – uansett sjanger – så lå alt til rette for en avslutningsfest av de sjeldne på årets Kongsbergfestival. Det blei det da også!

Stevie Wonder i storslag, men dette bildet er ikke henta fra Kongsberg-konserten, på grunn av svært strenge fotoregler.

Det er like greit å ta dette i kronologisk rekkefølge. Jubelfestivalen med godt over 30.000 solgte billetter blei innleda med Arild Andersens drømmeband. Superbassist Andersen har fulgt festivalen gjennom de fleste av dens 50 år og spilte her blant annet med ikonet Sonny Rollins for 43 år siden. Som den gang het pianisten Bobo Stenson og når så Andersen hadde fått plukke på øverste hylle og invitert med seg trommeslager Billy Hart og tenorsaksofonist Bendik Hofseth, så lå det meste til rette for jubileumskonsert i superklassen. Når så det nye tenorfantomet Joshua Redman kom til som ekstra gjest de siste låtene, var det liksom bare pynten som gjorde festen bortimot fullkommen.

Arild Andersens drømmeband med Bobo Stenson på piano, Bendik Hofseth og Joshua Redman på tenorsaksofoner og Billy Hart på trommer. Bildet er tatt med mobilkamera av en amatør.
Foto: Tor Hammerø

Repertoaret bestod av kun Andersen-materiale, men når vi har med en av denne verdensdelens mest markante komponister å gjøre, så gjør ikke det så plagsomt mye. Mange hadde nok hørt dette stoffet tidligere, men altså ikke i en slik tapning. Både låtvalget og måten de fire/fem tolka det på viste oss mestere som har hele den moderne jazztradisjonen inne og som samtidig er i stand til å løfte musikken videre.
Her fikk vi alt fra inderlige ballader som “Mira” til et helvetes øs i “The Fox” og chase-seansen med Hofseth og Redman – to saksofonister som kommer fra helt forskjellige tradisjoner, men som utfylte hverandre strålende – blei et av mange høydepunkt.
På alle slags vis blei konserten en herlig presang fra Arild Andersens drømmeband til Kongsberg og oss og fra Kongsberg til Andersen og oss. Vi takker og bukker!

Bare for å understreke hvilken perfekt deg dette blei, så gikk ferden via et strålende måltid med gode venner til det fullsatte Kirketorget – 10.000 mennesker – der Steveland Morris, også kjent som Stevie Wonder, gikk på scena bare noen få små minutter etter vår ankomst. Alt var liksom perfekt tima denne lørdagen.

How Sweet It Is (To Be Loved by You)
(Marvin Gaye cover)
Master Blaster (Jammin’)
Higher Ground
Maybe Your Baby
You and I
Overjoyed
Ebony and Ivory
Don’t You Worry ’bout a Thing
Living for the City
Part-Time Lover
Signed, Sealed, Delivered I’m Yours
Sir Duke
I Wish
You Are the Sunshine of My Life
My Cherie Amour
I Just Called to Say I Love You
Superstition
Her ser dere setlista til en av den moderne populærmusikkens aller største genier. Vi snakker om en ønskekonsert av de sjeldne og når den nå 64 år unge Wonder var i intet mindre enn i superslag, lyden var bortimot perfekt, det 15-manns bandet var storslagent, været var som det skulle være, køene ikke var plagsomme, det låt fett også langt bak – ja da var det ikke liksom ikke så mye å klage på kan man si.

På vei ut ga festivalen oss like godt et fyrverkeri som fortalte oss at jubileumsfestivalen var på vei over i i historien på et spektakulært vis, men vi hadde heldigvis nok en dessert igjen – Jon Ebersons Funk Ensemble.
Sammen med datter Marte Eberson, med popstjernestatus i Asia med Highasakite, på tangenter, Sigurd Hole på elbass, Kim-Erik Pedersen på altsaksofon samt et elektrisk blåseinstrument, Pål Thowsen på trommer og med selveste Paolo Vinaccia som gjest på perkusjon, så ga gitarhelt Eberson oss nok et prov på hvilken gigant han er både som komponist, bandleder og gitarist.
Funk Ensemblet er et superhipt band med musikk som groover noe vederstyggelig og hadde Steveland Morris eller Judkins, som han egentlig heter, tatt turen de få hundre metrene fra Kirketorget, så hadde han garantert digga det kraftig. Vi snakker nemlig funkmusikk i verdensklasse og en pakka utendørsscene på Christians Kjeller satte tydelig pris på avslutninga av det som må være det nærmeste Kongsberg kan komme en superfestival.
Hvilket jubileum – vi kan bare gratulere og takke og glede oss til de neste 50! Når disse linjene skrives på søndagsmorran så pøser det ned – også værgudene så i nåde til Kongsberg disse festivaldagene og venta med å åpne slusene til det hele var over!

Tor Hammerø

Jon Ebersons Funk Ensemble satte et strålende punktum for en topp festival. Bildet er nok en gang tatt av en amatør med mobilkamera.
Foto: Tor Hammerø

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg