Pianisten Stefano Bollani stod for et av de største høydepunktene under årets Moldejazz sammen med brasilianeren Hamilton de Holanda. Her kommer nok en bekreftelse på hvilken enorm musikant han er – sammen med nok en stjernegjeng.
Stefano Bollani i midten ellers fra venstre Morten Lund, Bill Frisell, Jesper Bodilsen og Mark Turner.
Foto: Paolo Soriani/ECM Records
41 år gamle Bollani var på sett og vis et vidunderbarn og blei kåra til den beste jazzmusikeren i Italia allerede som 27-åring. Da hadde han vært medlem av legenden Enrico Ravas band et par år og resten av verden blei oppmerksom på han gjennom flere ECM-utgivelser. Seinere har han samarbeida med andre giganter som Pat Metheny, Martial Solal, Lee Konitz, Phil Woods og Gato Barbieri og vi har møtt han som leder PÅ ECM både i solotapning og i trio med danskene Jesper Bodilsen på bass og Morten Lund på trommer der han blant annet har spilt inn en nydelig versjon av Bjørn Eidsvågs vakre låt “Gleda”. Den var det nok ikke så mange som så komme!!! I Molde for noen få år siden så møtte vi han også i en heftig duoseanse med en annen gigant – vår egen trekkspillvirtuos Stian Carstensen.
Stefano Bollani – en stor pianist med masse humor i uttrykket sitt.
I forbindelse med triojobber i New York i fjor fant kloke hoder ut at ei innspilling med trioen pluss gitarist par excellence Bill Frisell og en av jazzverdenens aller mest spennende og personlige tenorsaksofonister, den fortsatt alt for underkjente Mark Turner, var på sin plass. Trioen hadde aldri møtt Frisell før dette skjedde og Lund hadde aldri spilt med Turner, men som Bollani sier så er det det han liker med jazz – man går inn i situasjonen og ser hva som skjer. Og du verden som det skjedde!
Godt og vel 75 minutter med original Bollani-musikk i alt fra duo, via trio og kvartett til fullt band står på menyen og det er lys, åpen, melodisk, varm og svært tilgjengelig musikk vi blir servert av de fem som tydeligvis hadde mange tangeringspunkter. Veldig mange av Bollanis låter er melodier som nesten roper etter tekster, men for all del – de greier seg godt uten. Her får vi alt fra en herlig og livsbejaende calypso, via ettertenksomme ballader, humor og melankoli, afrikanske impulser og latinsk lyrikk til en hyllest til swing-ikonet Teddy Wilson.
På sett og vis er “Joy in Spite of Everything” hav jazz dreier seg om. Man setter sammen kreative sjeler som kanskje aldri har møtt hverandre før, men man mer enn aner at her ligger forutsetningene til rette for at magi kan oppstå. Denne gangen skjedde det flere ganger – ECM-sjef Manfred Eicher har så avgjort nese for slikt.
Stefano Bollani
Joy in Spite of Everything
ECM/Grappa/Musikkoperatørene