Det kommer ikke som noen bombe akkurat at den svenske bassisten, cellisten og komponisten Lars Danielsson lager nydelig musikk. Det er heller ikke noen overraskelse at Mathias Eicks bidrag gjør musikken enda vakrere.
Lars Danielsson følger opp “Libretto” fra 2012 på best mulig vis.
Lars Danielsson (56) begynner etter hvert å innta veteranenes rekker, men er på ingen måte noen mett musikant eller komponist. Hver gang vi støter på han så har han noe nytt og spennende å by på.
Første vi gang vi møtte han i større sammenheng var da han debuterte med sin kvartett i 1980. Bandet levde i 18 år og besto av Jon Christensen, Dave Liebman og Bobo Stenson – ikke noe b-lag akkurat. Seinere har vi møtt han sammen med blant andre brødrene Brecker, Mike Stern, Jack DeJohnette, John Scofield, Trilok Gurtu og ikke minst hans livsledsager Cæcilie Norby. Oppramsinga er ikke meint som namedropping, men som en bekreftelse på hvor ettertrakta Lars Danielsson er over store deler av jazzverdenen.
Mathias Eick setter nok en gang sitt unike bumerke på musikken.
Danielsson har opp gjennom årene vist en voldsom allsidighet både som komponist og som musikant. Med bakgrunn fra klassiskiske cellostudier før han ga seg jazz og bassen i vold, så har nok det etter hvert falt han naturlig.
I 2012 møtte han oss med “Libretto” sammen med et av våre store trompetikon, Arve Henriksen, den engelsk gitaristen John Parricelli, den armenske pianosensasjonen Tigran og den tidligere est-trommeslageren Magnus Öström. I grenseland som omfatta kammermusikk, folkemusikk og jazz var det intet mindre enn en åpenbaring.
Møtet mellom pianisten Tigran og Lars Danielsson er av den inderlige sorten.
Bortsett fra Henriksen er alle fortsatt med, men erstatteren Mathias Eick gjør såvisst ikke skam på den norske trompetæren – det låter akkurat like flott, åpent, luftig og søkende som Henriksen – bare helt annerledes.
Når så gjestelista ellers inneholder perkusjonisten og vokalisten Zohar Fresco, Norby og Sting-gitaristen Dominic Miller, så er det ikke all verden å utsette på kvaliteten på mannskapet.
Lars Danielsson
Libretto II
ACT/Musikkoperatørene
Bortsett fra ei låt skrevet av Tigran og en felles Tigran og Danielsson, så er det sjefen som står for all musikken. Den er så inderlig og vakker, personlig og fortsatt i de samme grenselanda som sist, at det bare er å gi seg ende over og bare nyte i vei.
Dette er musikk skapt for, av og til mennesker uten sjangerbegrensninger. Den er enkelt og greit en gave til alle med et åpent sinn som gjerne vil ha noe vakkert å omgi seg med.
