Annie Lennox er en artist som har det aller meste. Med “Nostalgia” plusser hun på aldri så lite jazz til cven sin også.
Annie Lennox er en komplett artist.
Det finnes etter hvert et stort antall vokalister innenfor de fleste sjangre som av en eller grunn vil fortelle verden at de har et jazzgen også. De fleste er bare sånn midt på treet, mens noen – som Lady Gaga i samarbeid med Tony Bennett, viser oss at de virkelig har et ekte jazzhjerte og har noe å melde på dette området også. I den andre enden finner vi mange, blant andre en av operaverdenens store stemmer – new zealandske Kiri Te Kanawa – som med “Kiri Sidetracks”, fortalte alle med et snev av jazzfeeling at dette skulle hun aldri ha gitt seg ut på.
Denne gangen er det altså nok et ikon, Annie Lennox, som gir seg i kast med et dusin standardlåter. Det er sanger som er sunget av “alle” og det er sjølsagt lett eller nesten uunngåelig ikke å komme med sammenlikninger.
Lennox har et nært forhold til alle disse låtene fra sin egen musikalske oppvekst. Her får vi “Georgia On My Mind”, “Summertime”, “I Cover the Waterfront”, “Strange Fruit”, som få har tatt sjansen på etter Billie Holidays endelige tolkning, “God Bless the Child”, “The Nearness of You” og “Mood Indigo”. Jeg må innrømme at skepsisen var stor – kommer det nok et magaplask i forsøket på å skaffe seg kred?
Nå blei det heldigvis slik at Annie Lennox, som jeg har stor respekt for som artist, egentlig ikke har prøvd å vise seg frem som jazzvokalist. Hun har tatt for seg disse klassiske låtene og synger dem ganske så straight – nesten som hun vil si at jeg vet hva jeg kan og jeg vet hva jeg ikke kan. Skiva er spilt inn i London med dyktige engelske jazzmusikanter, men med unntak av på “Mood Indigo” så er det få muligheter til å vise hva de kan solistisk.
Annie Lennox er en artist med integritet så det holder. Det har hun vist oss mange ganger og gjør det igjen. Jazz blei det ikke mye av, men en bekreftelse på at hun har et stort hjerte for disse låtene og dette uttrykket. Min respekt for Annie Lennox har ikke blitt mindre av den grunn.
Annie Lennox
Nostalgia
Island/Blue Note/Universal