Det snør blod

Dette er nok min første bokomtale. Også for tida som kommer blir det i stor grad kun anmeldelser av bøker forfatta av folk fra mitt eget borettslag. Eller kanskje ikke? Kanskje jeg bløffer? Som han fra A-oppgangen – Jo Nesbø.

Jo Nesbø tidlig i karriera. Nøisomhedsveiens største sønn med heftigst utringing.

Brødrene Per, Knut og Jo vokste altså opp i A-oppgangen. Jeg 50 meter lenger bort i C-oppgangen. Det tok ikke lang tid før vi som var aldri så lite eldre la merke til Knut og Jo – Per og jeg var like gamle – men det var ikke på grunn av litterære kvaliteter. Det var på grunn av det som har med bildet å gjøre – fotball. Der viste nemlig de jevngamle Nesbø-gutta at de hadde solide kvaliteter. Ikke minst Jo. Han hadde et finterepertoar på svært høyt nivå og dessuten var han en målscorer av rang. Det førte til at han som junior vant både Norway Cup og NM med Molde og blei toppscorer i begge turneringene. Bløff? Ikke godt å si…

Seinere har det blitt mye bløffing og juging på Jo – han har faktisk blitt både norgesmester og bortimot verdensmester i faget. Og vi elsker det!

Med “Blod på snø” kommer det nye finter og jeg har som vanlig forbanna meg på at jeg skal avsløre greia før vi er i mål. Nok en gang må jeg bite i det sure eplet – A-oppgangen vant igjen.

Med den nye hovedpersonen Olav Johansen forteller Nesbø oss at dyslektikere kan bli hva som helst. Det er forsåvidt ikke Nesbo, som han kalles over store deler av Tellus, som har fortalt oss at du kan bli statsminister i Norge sjøl om du er dsyletikre, men her introduserer han en leiemorder som sliter med ordblindhet – også det går helt strålende.

Harry Hole har fått en fanskare verden rundt som er bortimot utrolig. Om en leiemorder kan få det samme, gjenstår å se, men måten Nesbø framstiller han på, sørger for at han får min sympati i alle fall.

“Blod på snø” er ganske så forskjellig fra HH-verdenen. Den er ganske tynn, 168 sider, og man leser den på noen få timer. Den er mye mer “underholdende” enn Harrys ofte mørke verden, men ikke noe mindre spennende av den grunn. Som alltid med Nesbøs juging så er det umulig å legge også denne fra seg. Og om Olav Johansen kommer tilbake? Si det – som med Harry så er alle muligheter åpne.

Jo Nesbø var fintesterk fra han fikk på seg den stolte blå drakta for første gang. Det repertoaret har han bare utvida og utvida. Dessuten er han språklig sterk og fargerik og nok en gang har han gjort hjemmeleksa med solid research sjøl om det ikke trengs så mye her som i den schwære og detaljerte Harry-verdenen.

Nok en gang bekrefter Nesbø at han nekter å stivne. Han fornyer seg stadig og jeg slår fast at han er blokkas – det vil altså si Nøisomhedsveien 9 – beste forfatter. Det er avgjort ikke bløff.

Jo Nesbø

Blod på snø

Aschehoug

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg