Vi har mer enn ant det lenge, men her kommer det endelige beviset: Gunnar Halle har inntatt tetsjiktet blant norske trompetere. Det sier ikke reint lite.
Gunnar Halle har svært mye å fare med.
Nils Petter Molvær, Arve Henriksen, Per Jørgensen, Mathias Eick, Sjur Miljeteig – rekka er både lang og imponerende. Norske trompetere har markert seg kraftig på den internasjonale jazzhimmelen de seineste åra. Nå er det ekstra hyggelig å kunne melde at lista har blitt enda lenger – Gunnar Halle beviser med sin debut (helt) i eget navn at han på alle slags har noe i dette topplaget å gjøre.
Mye av grunnen til at vi ikke har fått stifte nok bekjentskap med Halle (42) her hjemme, er at han har tilbrakt 10 viktige år i København – fra 1997 til 2007. Der spilte han med alt og alle som Pierre Dørge, Fredrik Lundin og Susi Hyldgaard og var med å stifte det spennende plateselskapet ILK Records. Etter at han satte kursen tilbake til Oslo har han jobba med blant andre Eivind Aarset, Aslak Hartberg, Jens Christian Bugge Wesseltoft, Mari Boine og Espen Eriksen. Med “Istanbul Sky” forteller han oss at han har noe helt eget å melde.
Halle har forlatt hoppkanten og er i et meget spennende svev.
Halle trives godt i det samme utforskende miljøet som de andre store norske trompeterne som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det betyr at han serverer oss et musikalsk og melodisk brygg som henter impulser fra en rekke kilder, det være seg rock, jazz, støy og verdensmusikk.
Halle ikke bare spiller vakkert og unikt med et varmt og søkende uttrykk – han debuterer også som sanger her på tittelsporet der hans falsettstemme henter inspirasjon fra kvinnelig Bollywood-sang. Noen annet skulle tatt seg ut! Tøft og originalt er det så definitivt.
Andre referanser er Led Zeppelin og Portishead samt flere av de nevnte norske trompeterne. Når han så har invitert med seg Thommy Andersson på bass, Knut Finsrud og Wetle Holte på trommer, Joakim Frøystein og Eivind Aarset på gitar, Maria Laurette Friis på vokal, Jon Meinild på vibrafon, Berke Can Ozcan på klapping og perkusjon og Einar Halle på cello, så blir dette nødvendigvis og heldigvis en sammensetning av lydlandskap som Halle er helt aleine om.
Gunnar Halle lot oss vente lenge før han virkelig fortalte oss hvem han var. Velkommen skal han i alle fall være – dette er musikk skapt av en musikant med visjoner og evner som kan ta han opp dit de andre norske topptrompeterne befinner seg – i verdenstoppen.
Gunnar Halle
Istanbul Sky
Ozella Music/MusikkLosen
