Tore Johansen har fått ja fra alle førstevalga sine. Det har det blitt usedvanlig vakker musikk av.
Tore Johansen leverer både kvalitet og kvantitet.
Foto: Erik Burås/Studio B13
Inspirert av bilder skapt av kunstneren Jannik Abel etter ei reise han var på i India for noen år siden, unnfanga 37 år unge Tore Johansen musikken til det som har blitt hans 15. plate på like mange år. Den overordna tanken bak både bildene og musikken er omsorgen for kloden vi bor på – eller kanskje mangelen på akkurat omsorg. Til tross for jeg ikke kan finne noe direkte likhetstegn mellom musikken og bildene, noe som ikke er noe poeng i seg sjøl heller, er dette nok en gang inderlig og ektefølt musikk fra Norlands trompet. Da er det heller ingen overraskelse at han har fått med seg kremen av norske samt en engelsk stjernemusikant til å forvalte den. Alle fem har tydeligvis oppdaga inderligheten i budskpet til Johansen.
Gard Nilssen, Tore Johansen, Jens Christian Bugge Wesseltoft, Andy Sheppard og Arild Andersen – holder ei stund det.
Hva sies om følgende lagoppstilling: Arild Andersen (bass), Gard Nilssen (trommer), Andy Sheppard (tenorsaksofon) og Jens Christian Bugge Wesseltoft (piano) i tillegg til sjefen sjøl på trompet? Noe forteller meg at Johansen kun har tatt fire telefoner for å få dette laget på plass – her må det nemlig være snakk om førstevalg på alle plasser. Slik er det på papiret og du verden som de leverer i studio også.
Johansen skriver vakker og usedvanlig empatisk og melodisk musikk som en slags hilsen til moder jord – som et slags ønske om at den er meget vel verd å ta vare på. Når Johansen så har med seg et stjernelag som overhodet ikke har noe som helst å bevise og derfor ikke tar mer plass enn det som passer seg, så blir “Earth Stills” en vakker påminnelse om at vi bare har ei jord.
Tore Johansen
Earth Stills
Inner Ear/Musikkoperatørene