Joey Calderazzo har spilt ei sentral, men alt for beskjeden rolle i amerikansk og internasjonal jazz. Han er nemlig en av de flinkeste pianistene som finnes.
Joey Calderazzo fortjener mye mer oppmerksomhet.
To av den moderne jazzens aller største saksofonister, Michael Brecker og Branford Marsalis, har en hel del til felles – den musikalske smakssansen blant annet. Det førte til at begge sikra seg tjenestene til den utmerkede tangenttraktøren Joey Calderazzo (50) fra han var ganske så ung. Vår mann spilte med Brecker helt til han gikk bort i 2007 og han spiller fortsatt med Marsalis. Det er ikke vanskelig å skjønne valget til de to gigantene.
Joey Calderazzo er utstyrt med en teknikk jazzverdenen knapt har sett eller hørt maken til. Tidligere gikk det ofte unna i et vanvittig tempo, men nå er modenheten der at han bruker teknikken kun til å uttrykke sine musikalske tanker. Nå er de dynamiske virkemidlene i førersetet og mye foregår i medium- og balladetempo.
Calderazzo er også en klangmester og vet å bruke rom og luft til å understreke budskapet sitt. Han er ofte å treffe på i solosammenheng, i kvartett med Marsalis eller med sin egen trio. Her får vi ei lita blanding, men i all hovedsak er det en utmerket trio med Adam Cruz på trommer og Orlando le Fleming på bass som tar oss gjennom ei samling originalkomposisjoner pluss standardlåtene “Stars Fell on Alabama” og “My Foolish Heart”. Branford Marsalis gjester med sin tenorsaksofon på ei av originallåtene.
Det er så varmt, vakkert, gjennomtenkt, men samtidig spontant det Joey Calderazzo har å gi oss at det er bare er å innlemme han blant de store med en gang. Personligheten er der, originaliteten er der – nå må han bare komme seg ut av skyggen til sine store bandledere.
Joey Calderazzo
Going Home
Sunnyside Communications/MusikkLosen