Stian med flenga i Berlin!

Ingenting kan være lenger unna jazz enn trekkspill hevdes det. Her motbeviser Stian Carstensen og tre andre virtuoser den påstanden for evig og alltid.

Adam Baldych på fele og Stian Carstensen på trekkspill.

Foto: ACT/Ioana Taut

Trekkspillet er vel det instrumentet som har fått mest tyn i jazzkretser gjennom alle tider. Fleipen har sittet løst – vet du for eksempel hva definisjonen på en gentleman er? Jo, det er en som kan å spille trekkspill, men som ikke gjør det. Trekkspillet har med andre ord ikke hatt noen spesiell status i hippe jazzkretser opp gjennom åra.

Noen har heldigvis ikke brydd seg nevneverdig om det. Vår egen Stian Carstensen er så avgjort en av dem. Régis Gizavo fra Madagaskar på østkysten av Afrika en annen, østerrikeren Klaus Paier en tredje og franskmannen Vincent Peirani en fjerde. 13. februar var de alle samla i Berlin Philharmonie – fullt hus og stormende jubel, både for flenga, som trekkspillet ofte kalles på jazzspråket, for musikken og for de unike musikerkombinasjonene.

Asja Valcic på cello og Klaus Paier på trekkspill.

Foto: ACT/Ioana Taut

ACT-sjefen Siggi Loch har mange og gode ideer. Når han så i tillegg har en bra evne til å få satt dem ut i livet, så fører det ofte til meget bra resultat. En av disse ideene er at han ville videreføre Jazz at the Philharmonic-tanken til salige Norman Granz der en rekke toppmusikanter blei satt sammen og sendt ut på turné.

Dette er altså den fjerde “Jazz at Berlin Philharmonic”-utgivelsen ACT og nummer to var i sin helhet befolka med nordmenn: In The Country, Solveig Slettahjell, Jens Christian Bugge Wesseltoft og Knut Reiersrud.

Denne gangen er det altså trekkspillet som blir satt i fokus. Klaus Paier, som har klassisk bakgrunn, åpner ballet sammen med cellisten Asja Valcic. Så overtar Régis Gizavo, som har lært seg kunsten på barene i Madagaskar, sammen med den vietnamesisk/franske gitaristen Nguyên Lê, før vår mann Stian Carstensen først spiller solo den norske folkemelodien “Horgalåten” før han går videre med en vanvittig versjon av Ola Kvernbergs “Oriental Hoedown” med den polske fiolionvirtuosen Adam Baldych – som Carstensen aldri hadde truffet før. Den siste duoen er helfransk med Peirani og sopransaksofonisten Emile Parisien – sampilt og virtuost.

Til slutt er alle på scena samla i Astor Piazzollas legendariske “Libertango”.

Om noen skulle være i tvil om trekkespillet hadde noe i jazzens verden å gjøre, så er det bare å sjekke ut denne festen i Berlin. Gentlemen er faktisk folk som kan å spille trekkspill og som gjør det!