hits

Den hippe Elling

Avstanden fra H.C. Andersens «Grimme Elling» til den Molde-aktuelle amerikanske stjernevokalisten Kurt Elling er betydelig. Både på hans ferske cd «Passion World» og i Molde om noen dager får vi møte en Kurt Elling som tar med seg musikk fra nesten hele verden ? på et helt unikt vis.

Kurt Elling på sitt aller beste er klar for Molde.

Ryktet hadde allerede gått ei stund da den nå 47 år gamle Elling slo gjennom med et brak på midten av 90-tallet. Fra Chicago var det på vei ei stemme som kunne løfte mannlig jazzvokal til gamle høyder. 20 år og 11 cder senere, de seks første på Blue Note og de fem seneste på Concord, er svaret åpenbart og klokkeklart: Kurt Ellings er jazzens førstestemme på herresida sjøl om han i det siste har blitt «utfordra» av en annen Moldeklar herre, Gregory Porter ? noe jeg er helt sikker på at Elling bare setter pris på.

Flere av Ellings musikalske visittkort har hatt et klart fokus i tillegg til å synge sanger han har vært tiltrukket av på et eller annet vis. Hans forrige utgivelse, «1619 Broadway ? The Brill Building Project» fra 2012, tok for seg sanger skrevet i akkurat den bygninga. Der befant, og til dels befinner seg, noen av de største låtskriverne over there som Leiber og Stoller ? «On Broadway», Cahn og Van Heusen ? «Come Fly with Me», Carole King ? «So Far Away», Bacharach og David ? «A House Is Not a Home» og Paul Simon ? «American Tune». Er vi heldige får vi kanskje høre noen av disse også på Plassen tirsdag 14. juli.

Det vi garantert får høre er materialet fra «Passion World» og Ellings «oppdrag» denne gangen er å tolke musikk og sanger fra en rekke verdenshjørner, sjangre og artister som har betydd mye for han. Med sin djupe, varme og inderlige stemme er Elling i stand til å gjøre hvilken som helst sang på kloden til sin egen, virker det som, og her kommer det 12 nye eksempler på det.

Utgangspunktet var at Elling, som både er språkmektig og er inderlig nysgjerrig på musikk hvor han enn opptrer i verden, hadde et ønske om å finne ei «lokal» låt han kunne avslutte sine konserter med. Dette utviklet seg mer og mer og til slutt vokste ønsket om å lage en cd fra «hele verden» opp.

Det har ført til at Pat Methenys «After the Door» med ny tekst av Elling, den skotske folkesangen «Loch Tay Boat Song» med storbandet Scottish National Jazz Orchestra med Moldevennen Tommy Smith som solist på tenorsaksofon, Édith Piafs klassiker «La Vie en Rose» sunget på fransk ? også med storband, Arturo Sandovals «Bonita Cuba» med sjefen sjøl på trompet, U2s «Where the Streets Have No Name», den brasilianske legenden Dorrival Caymmis «Vocé Já Foi à Bahia?» på portugisisk sammen med den amerikanske vokalisten Sara Gazarek, Johannes Brahms´ «Nicht Wandle, Mein Licht» og Björks «Who Is It» er blant sangene Kurt Elling gir en helt ny og usedvanlig personlig drakt.

Som man raskt vil skjønne er spennet og utgangspunktene her svært så forskjellige. Uansett makter Elling å gi musikken det kun han kan gi den og du verden så herlig det er å bli overraska og invitert inn i en verden vi ikke ante fantes.

Kurt Elling har vært ei ledestjerne innen den mannlige vokalkunsten i rundt 20 år. Det er absolutt ingenting som tyder på at han ikke kommer til å fortsette med det i mange tiår til. Nå gjenstår det bare å anbefale en norsk sang som kan stå på repertoaret neste gang ? han ser nemlig på denne utgava kun som «Volume 1». Hva med «Moldesangen» kanskje?

Kurt Elling

Passion World

Concord/Universal

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar