Noen av verdens aller beste jazzvokalister var samla i Molde i går. Dessuten viste Marius Neset oss at han hører til der oppe også og samarbeidet mellom Nils Petter Molvær og legendene Sly & Robbie er enkelt og greit historisk.

Kurt Elling i storslag hadde grep fra første sekund.

Foto: Trym Schade Warloe

Ellings vidunderlige verden

Kurt Elling er en av verdens beste mannlige jazzvokalister. Slik er det med den saken og du verden som han beviste det i løpet av denne kveldsøkta på Plassen.

De som har fulgt Kurt Elling (47) og hans karriere siden han slo gjennom med “Close Your Eyes” i 1995, lar seg ikke overraske så mye lenger. De lar seg derimot imponere. Jeg er en av dem og jeg har vært med han helt siden gjennombruddet for 20 år siden.

For første gang stod mannen med den dype og inderlige barytonstemma på ei scene i Molde og det tok han akkurat 3,4 sekunder før han hadde den fullsatte salen i sin hule hånd. I tillegg til å være en framifrå sanger, så er han også en særdeles utadvendt og sjarmerende entertainer som vet eksakt hvordan han skal opprette kontakten med sitt publikum – og beholde den.

Bli med på tur

Festen starta like godt med “Come Fly with Me” og menigheta var absolutt ikke vanskelig å be. Senere fulgte mye materiale fra hans ferske cd “Passion World”, blant annet U2s “The Street With No Name” i en tolkning som jeg er sikker på at Bono ville vært veldig stolt over. På den nye plata har Elling funnet sanger fra store deler av verden, han har vært på konstant turné de siste 20 åra som han sa, og en av de aller vakreste er den skotske folkemelodien “Loch Tay Boat Song”. Stort vakrere og mer inderlig blir ikke en sang om tapt kjærlighet framført. Ellers tok Elling oss med til Cuba, på spansk må vite, og han serverte oss også sin egen tekst til Jaco Pastorius´ legendariske “Three Views of a Secret”. Med en strålende kvintett, der spesielt gitaristen John McLean og pianisten og organisten Gary Versace viste frem kvaliteter langt der framme – hippere orgelspill har ikke vært levert på gullsmed Svein Strandes orgel på svært lenge enn på Pastorius-låta – hadde Elling akkurat et så empatisk reisefølge som vel ønskelig.

Silje from Hammmar

På Silje Nergaards siste cd, “Chain of Days”, er Elling med og synger på Nergaards vakre “The Dance Floor”. Til tross for det har de aldri møtt hverandre før – innspillingen av vokalen er gjort hver for seg. Noe bedre sted å møtes enn akkurat her i Molde finnes vel knapt og kjemien var umiddelbar.

Silje ble introdusert som kind of local – from Hammmar. Det kjøper vi lett og når de de i tillegg gjorde fyrrige “Bahia” – på portugisisk – så var det akkurat den desserten vi ønska oss.

Hyllest til Sinatra

Elling avslutta festen med en hyllest til den store – Frank Sinatra. Ol´Blue Eyes ville ha runda 100 år i år og Elling viste med sin tolkning av “All the Way” at han er en verdig arvtaker. Publikum fikk også en saksofonsolo – vokalt – fra Kurt Elling som et flott farvel på hans første besøk i Molde.

Publikum vil ha mer – mye mer – og Kurt Elling er velkommen tilbake mange ganger – “All the Way”.

Dee Dee Bridgewater og Irvin Mayfield inviterte til fest og fest blei det.

Foto: Petter W. Sele

Hører Kurt Elling til på toppen blant mannlige vokalister, så er definitivt Dee Dee Bridgewater der hos det sterke kjønn. Sammen med The New Orleans Jazz Orchestra under ledelse av trompeteren Irvin Mayfield, som vil huske fra TV-serien “Treme”, inntok divaen – og det med positivt fortegn – et fullsatt og begeistra Bjørnsonhuset og tok oss med på en rundreise i musikken med utgangspunkt i jazzens fødeby.

Bridgewater (65), som blei introdusert av Mayfield som den vakreste, beste og mest sexy kvinnen på kloden, er en entertainer og sanger av enorm klasse. Grammy- og Tony-prisene har stått i kø – fullt forståelig. Etter en litt ruskete åpning med storbandet på egen hånd, så overtok Bridgewater stafettpinnen og om det var Mahalia Jackson-hyllest med “Come Sunday”, Mardi Gras-hilsen med “Big Chief”, “St. James´ Infirmary Blues” eller “What a Wonderful World”, så viste Bridgewater nok en gang hvilken utrolig sanger og personlighet med utstråling i ultraklassen hun er. Stor musikk med stor underholdningsverdi – punktum.

Marius Neset – saksofonist i verdensklasse.

Foto: Arne Strømme

Marius Neset (30) viste seg virkelig fram for et større publikum da han som jazzstipendiat lanserte sitt store verk “Lion” i Molde for tre år siden. Den gangen var det i samarbeid med Trondheim Jazzorkester. Nå har tenor- og sopransaksofonisten fra Os utenfor Bergen, som har vært bosatt i København siden han gikk ut av videregående, tatt nye steg og framstår i mine ører som en av verdens aller mest lovende saksofonister. Teknisk sett virker det ikke som om Neset er utstyrt med en eneste begrensning og modenheten i både spillet og uttrykket utvikles stadig.

Denne gangen var det musikk fra hans relativt ferske cd “Pinball”, der både musikken er unnfanga og innspillinga gjort like sør for Molde, som stod på programmet. Neset skriver ikke akkurat enkle låter, men de er likevel livsbejaende og lettfattelige – spennende både rytmisk og melodisk. Det er nesten urettferdig å sammenlikne Neset med Michael Brecker, men han har faktisk det meste den salige og virtuose Brecker hadde – og etter hvert faktisk litt til. Når han så omgir seg med et superempatisk band med “norske” Anton Eger på trommer, svenske Petter Eldh på bass og engelskmennene Jim Hart på vibrafon og marimba og Ivo Neame på piano, så lå alt til rette for at det kunne føres dype og inderlige samtaler slik det gjøres mellom gode venner.

Mot slutten tok Neset oss med på en soloekskursjon der han ved hjelp av enkelte bokser gjorde salen om til en katedral og der han evnet å fylle rommet helt alene – slik bare de aller største kan.

Sly Dunbar, Robbie Shakespeare og Nils Petter Molvær – toppmøte.

Foto: Petter W. Sele

Nils Petter Molværs møte med de jamaicanske legendene Sly Dunbar og Robbie Shakespeare fikk jeg høre altfor lite av til å kunne mene noe meningsfullt. Der anbefaler jeg den utmerkete festivalavisa fireflate.no – den holder nemlig nattåpent også.

Som om ikke dette var nok på en heftig tirsdag, så vant Molde for sikkerhets skyld 5-0 Puynik fra Armenia i Champions League-kvalik. Dette kan bare gå en vei – oppover!!!!!