hits

Made in Molde

kommentarer

Med en av verdens viktigste og beste trommeslagere i spissen for sitt drømmeband, The Things møte med James Blood Ulmer og en unik opplevelse med pianisten Kris Davis, blei onsdagen nok et høydepunkt i Molde.

Muhal Richard Abrams, Larry Gray, Jack DeJohnette og Roscoe Mitchell - Made in Molde.

Foto: Camilla Ivarjord Røsbak/fireflate.no

En av verdens mest trendsettende trommeslagere de siste 50 åra, Jack DeJohnette, fortalte oss hvorfor han blir regna som en av de viktigste og beste den dag i dag.

Jack DeJohnette (72) har spilt med alt og alle - og alle har ønska hans tjenester. Siden han slo gjennom på midten av 60-tallet med Charles Lloyd, har blant andre Miles Davis og Keith Jarrett, de siste 30 åra, vært sentrale samarbeidspartnere. Her hjemme har giganter som Jan Garbarek og Terje Rypdal også hatt gleden av DeJohnettes eksepsjonelle kvaliteter.

I 2013 runda DeJohnette 70 og jazzfestivalen i hans fødeby Chicago ville selvsagt hylle han på et verdig vis. Det gjorde de ved å invitere han til å sette sammen et drømmeband. DeJohnette bestemte seg for å skue bakover samtidig som han så framover. Han ville gjerne møte nok en gang musikanter som hadde betydd mye for han i oppveksten i Chicago og som den dag i dag var sterke og spennende stemmer. Pianisten Muhal Richard Abrams (84) var mannen som stod for unnfangelsen av det kreative musikalske kraftverket AACM - Association for the Advancement og Creative Musicians - og som DeJohnette spilte med allerede for over 50 år siden. Den "unge" bassisten og cellisten Larry Gray har vært en viktig figur i Chicago i mange år og Roscoe Mitchell (74), alt-, sopran- og sopraninosaksofonist med lang fartstid fra det legendariske Art Ensemble of Chicago, ble DeJohnettes valg sammen med altsaksofonisten Henry Threadgill.

Sistnevnte var ikke med til Molde, men du verden som de andre var det. Musikken var fra start løs, men notert og DeJohnette brukte både mikrofon sammen med trommesettet og etterhvert også elektroniske trommer i originalt samspill med det akustiske settet. Alle utstrålte en voldsom autoritet i en musikalsk reise som egentlig tok oss fra Chicago på midten av 60-tallet og fram til i dag. Mye av denne musikken er på sett og vis grunnlaget for moderne jazz slik vi kjenner den i dag og spesielt Abrams´ utrolige vitalitet og originalitet, alderen også tatt i betraktning, og DeJohnettes unike stemme, ikke minst hans cymbalspill, innfridde alle mine forventninger. Det var en særdeles flott historietime vi fikk være med på og når så Made in Chicago - herved omdøpt til Made in Molde - avslutta med en herlig blues, så var det slik det slik det skulle være. Vi var tilbake der det starta, men skua samtidig framover.

The Thing - Paal Nilssen-Love, Mats Gustafsson og Ingebrigt Håker Flaten - møtte sin store helt James Blood Ulmer.

Foto: Kjetil Valstadsve/fireflate.no

Mats Gustafssons andre etappe som Artist in Residence i Molde blei unnagjort sammen med et av hans viktigste band de siste 16 åra, The Thing, og et av bandets aller største forbilder og inspirasjonskilder, gitaristen og vokalisten James Blood Ulmer.

The Thing med våre egne storheter innenfor dette frie uttrykket midt mellom rock og frijazz, Ingebrigt Håker Flaten på både akustisk og elektrisk bass og Paal Nilssen-Love på trommer, samt Gustafsson på tenor- og barytonsaksofon, har vært et banebrytende band i dette åpne, frie og usedvanlig energiske uttrykket. Det er åpenbart at de har henta mye fra Ulmers verden underveis og denne konserten bød på Ulmers musikk som The Thing hang seg på.

Blues ligger på et vis i bånn for alt Ulmer holder på med samt at han også har henta mye fra sin tidligere samarbeidspartner Ornette Colemans harmolodiske filosofi. På ei av låtene sang også Ulmer, men de som kan fortelle meg hva den teksten handla om, skal på premie - hans diksjon og uttale er ikke akkurat den enkleste å få med seg.

Som Gustafsson sa så var The Thing svært beæra over å få møte James Blood Ulmer. Gustafsson var bokstavelig talt på tærne fra første tone og Håker Flaten og Nilssen-Love er også energileverandører av en annen verden.

Jack DeJohnette sa tidligere på dagen at musikk er liv, musikk er energi. Det var det veldig mye av her.

Kris Davis - ei ny, spennende pianostemme.

Foto: Arne Strømme

Den 35 år unge pianisten Kris Davis, opprinnelig fra Canada, men bosatt i New York siden 2001, var det knytta store forventninger til. Hun skulle egentlig ha vært i Molde for to år siden, men på grunn av barnefødsel blei konserten den gang avlyst. Nå hadde hun med seg sin lille sønn og et spennende og helt unikt pianouttrykk.

For mange år siden bestemte den klassisk utdanna Davis seg for å slutte å spille på akkorder - kun utvikle linjer i musikken sin. Hun begynte konserten med et bearbeida piano og med sitt perkussive anslag utvikla hun sine ideer over tid. Davis er en klangmester og ga oss drømmende og fabulerende musikk med mye rom, tid og luft. Musikken er rytmisk og melodisk spennende og hun er i besittelse av et helt unikt uttrykk - jeg har ikke hørt noen som spiller piano slik som henne.

En herlig Jazzdag med stor J i Molde og kanskje kommer sola også???? I alle fall er både Robert Plant, The Bad Plus Joshua Redman og Gregory Porter på plass og klar for innsats i dag - uansett vær- og føreforhold!