hits

En bauta lekte og lo

Bjørn Alterhaug er en bauta innen norsk jazz. Verdens yngste 70-åring serverte oss bestillingsverket "Tiden leker og ler" som ble urframført under Trondheim Jazzfest i fjor og som har tålt tidens tann på beste vis.

Bjørn Alterhaug, Viktoria Tolstoy og Frode Alnæs - godt humør og stor musikk. God blanding det!

Foto: Trym Schade Warloe

Det er mulig at 9-mannsbandet, hovedsakelig fra Trondheim, Alterhaug hadde med seg var i spesielt godt humør etter det som skjedde på Aker stadion noen minutter før de gikk på scena. Hva som enn var grunnen er for så vidt uvesentlig - årets utsolgte avslutningskonsert på Teateret Vårt på Plassen ble en lykkepille fra start til mål.

Tolstoy den yngre

Festen ble starta av en engere krets av ensemblet bestående av Frode Alnæs på gitar, Håkon Mjåset Johansen på trommer og sjefen sjøl på bass samt den utmerkede svenskeimporten Viktoria Tolstoy på vokal. Etter hvert kom også Vigleik Storaas på piano med og de tolka "Peace" av Horace Silver, "South" av Tolstoys pianist Jacob Karlzon og Paul Simons "Have a Good Time". Smila satt løst fra første takt, noe Alterhaug skal ha mye av "skylda" for med sin avvæpnende verbale kontakt med publikum, samt at vi hadde med strålende musikanter å gjøre som åpenbart syntes det var moro å møtes igjen.

Viktoria Tolstoy, som er oldebarn av den store forfatter Leo Tolstoj, er en glitrende formidler med en sceneutstråling som holder herfra til Stureplan i Stockholm og vel så det og kjemien var av typen perfekt.

Tiden leker og ler

Til bestillingsverket, som er et samarbeidsprosjekt mellom festivalene i Trondheim og Molde, ble kvintetten forsterka av blokkfløytisten Tore Aaen Aune, altsaksofonisten Martin Myhre Olsen, bassklarinettisten Knut Lauritzen, som faktisk også spilte på den aller første Moldejazz i 1961, og cellisten Øyvind Fjørtoft Engen.

Alterhaug hadde latt seg inspirere av lyrikk skrevet av så forskjellige forfattere som Harald Sverdrup og Heraklit! Musikken, hele tida av det usedvanlig melodiske og vakre slaget, varierte voldsomt i temperatur og farge og starta opp med en heftig blues der det nok en gang var stas å få høre jazzmusikeren Frode Alnæs. Om noen skulle være i tvil så er han glitrende også på det området og han ga verket ekstra trøkk ved flere anledninger. Han resiterte også en tekst på nordmørsk som Tolstoy sang på svensk etterpå - virkningsfullt! Solistisk var det prestasjoner på topp nivå rund baut, men det var ekstra hyggelig å høre unge Myhre Olsen - et stort nytt saksofontalent har så avgjort meldt seg.

Herlig avrunding

Verket ble runda av med den udødelige balladen "God Bless the Child" der Alterhaug og Tolstoy førte en dialog som vil bli huska - lenge. Som ekstranummer fikk vi "When Lights Are Low" og enda mer latter før menigheta gikk oppløfta ut i sommerkvelden - eller var det det?

Bjørn Alterhaug er en flott kar, musiker og komponist - det høres i musikken hans.

Bjørn Alterhaug - for en mann og for et band.

Foto: Trym Schade Warloe

Melissa Aldana Trio - ekte vare.

Foto: Ole Bjørn Steinsvik

Gjetordene har mer enn gått om Melissa Aldana. Den 25 år unge chilenske tenorsaksofonisten har tatt jazzverdenen med storm etter at hun slo seg ned i USA. Spesielt etter at hun, som Joshua Redman noen år før henne, vant The Thelonious Monk Saxophone Competition har ørene blitt sperra opp kloden rundt og et fullsatt Storyville var lutter øre og vel så det under Aldanas første Moldebesøk.

Sammen med bassisten, og sambygdingen fra Chile, Pablo Menares og den tyske, men også New York-bosatte, trommeslageren Jochen Reuckert, viste Aldana oss at hun har store deler av den moderne jazzhistoria inne.

Med sin høyst personlige tone og lange, intrikate linjer viste hun oss blant annet sin fascinasjon for Sonny Rollins - som muligens også er inspirasjonen til at hun benytter dette pianoløse formatet. Menares og Reuckert passa hennes uttrykk perfekt og de ga oss snaut 90 minutters kompromissløs, urforfalska og ekte jazzmusikk som avslutning på en festival som høyst sannsynlig vil bli et veiskille for Moldejazz og der jazz - og kun jazz - vil bli viktigere enn noen gang i åra som kommer. Vi sees om 51 uker!

Melissa Aldana - ei stemme for nåtida og framtida.

Foto: Ole Bjørn Steinsvik

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar