Det er et stykke vei fra første gang jeg hørte Ane Brun på kjelleren på Hot Hat i Storgata i Molde aleine med sin kassegitar og si stemme til den norske turnéstarten i forbindelse med hennes “When I´m Free”-utgivelse.
Ane Brun – vi snakker verdensklasse.
Foto: Andreas Tovan
Du verden for ei reise Brun har vært ute på og for et fantastisk sted hun er på i dag.
“When I´m Free” er i mine ører Ane Bruns beste visittkort så langt – det er enkelt og greit hennes endelige steg fram mot et sted som en artist der oppe sammen med de aller mest unike – på verdensbasis. Spørsmålet i forbindelse med turneen er om hun greier å ta med seg den strålende studioproduksjonen til scena. Svaret er et rungende ja!
Ei vakkert lyssatt scene – vi var forøvrig med på en lys- og lydproduksjon av samme kvalitet som Brun leverte, toppklasse med andre ord – lå der bare og venta forventningsfullt på at hun skulle innta den og som hun gjorde det.
Ujålete
Ane Brun er så ujålete og ekte som artist at det er en en glede å få være en del av hennes univers på alle vis. Når hun sier: “Det e så kult å være med dåkker i kveld”, på så uforfalska Molde-dialekt som vel mulig, så må jeg innrømme at jeg faktisk blir en smule varm rundt hjertet av å komme fra samme by. Du er vel en stolt moldenser nå spurte min sidekvinne. Jeg kunne bare nikke. Hun heter forresten Mari Boine og var like begeistra.
When I´m Free
Repertoaret er sjølsagt i stor grad basert på låtene fra “When I´m Free” og med et superband med noen av Sveriges aller beste musikanter rundt seg, så er Brun så trygg på seg sjøl og sine omgivelser som hun kan være. Her kommer det potensielle hitlåter på løpende bånd og min personlige favoritt, “Directions”, med en bassfigur og groove fra en annen verden servert av Dan Berglund, som vi kjenner fra Esbjörn Svensson Trio, setter stemninga tidlig – og der blir den værende. For de som har fulgt litt med i svensk musikk i spennende grenseland så er band som Esbjörn Svensson Trio, Wildbirds & Peacedrums og Tonbruket sentrale og musikantene kommer fra alle disse gruppene. I tillegg til Berglund spiller også den strålende vokalisten Mariam Wallentin, som vi hørte seinest i Molde i sommer sammen med Mats Gustafssons Fire! Orchestra, ei viktig og sterk rolle.
Eier scena
Brun ga oss i løpet av først 75 minutter og seinere en halvtime med ekstranummer, mye mer enn “bare” “When I´m Free”-materiale. Vi fikk møte henne i soloutgave og ikke minst med “Du gråter så store tåra” som forteller at i de rette hender så egner Moldedialekta seg ypperlig til slikt også. Sterkt og vakkert! “Daring to Love”, som Brun skreiv inspirert av Erik Poppes film “Tusen ganger god natt”, ga hun oss også en inderlig versjon av.
Mot slutten fikk vi en hel del kjent materiale, blant annet “Halo” og “Undertow” som beviste at levetida på Ane Brun-materiale er lang – svært lang. Uansett om hun er aleine på scena eller omgitt av sitt ypperlige A-lag – Ane Brun eier scena!
Ane Brun er en historieforteller av aller ypperste merke. Som hun sier i “Black Notebook”: “Let´s go deeper. I wanna be the best I can be with you”. Ane Brun har den evnen og den begeistra og fullsatte salen tok i mot henne som om hun hadde kommet hjem. Hun var det beste hun kunne være denne lørdagskvelden. Det sier ikke så reint lite.
Ane Brun – Directions Tour
Sentrum Scene, Oslo
Fullt – Ca. 1650