hits

Noe nytt på hjertet

Saksofonisten James Brandon Lewis er et helt nytt navn for meg. Noe forteller meg at det bare er å merke seg navnet med en gang.

James Brandon Lewis i farta.

Det kommer mye jazz ut fra Sambandsstatene. Mye av den er sjølsagt bra - tildels veldig bra. Noe annet skule forsåvidt tatt seg ut. Likevel er det slik at mye av den amerikanske jazzen er både medioker, forutsigbar, uspennende og ofte kjedelig.

Den 32 år unge saksofonisten, komponisten, arrangøren og produsenten James Brandon Lewis har ikke tenkt å falle i den sistnevnte gryta.

"Days of FreeMan" er Lewis´ andre cd under eget navn, men den første som har nådd våre strender med bra distribusjon. Her tar sjefen oss med tilbake sin røtter på alle slags vis i Freeman Street i Buffalo, New York. Det betyr impulser fra gospel, jazz, soul og ikke minst hip hop - barnebarnet til be bop som han kaller det.

Lewis deler det hele inn i fire kapitler med forskjellige påvirkningskilder som fundament. I tillegg er Pearl Lewis, bestemora til sjefen, et verbalt bindeledd mellom kapitlene og forteller om hvordan Freeman Street og Buffalo var. Innovativt og annerledes for å si det forsiktig.

Med seg har Lewis en av de beste, mest allsidige og mest etterspurte trommeslagerne over there om dagen, Rudy Royston, og den urhippe elbassisten som blant andre Ornette Coleman brukte i "funkbandet" sitt, Jamaaladeen Tacuma. I tillegg er lyddesigneren HPrizm og rapperen Supernatural med på noen av spora.

Det har ført til at "Days of FreeMan" har blitt et annerledes både tilbakeskuende og framtidsretta visittkort fra ei nye spennede stemme med en tøff, rå og personlig saksofonstemme også - James Brandon Lewis.

James Brandon Lewis

Days of FreeMan

OKeh Records/Sony Music

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar