For meg er hver ny bok av Lars Saabye Christensen en begivenhet. “Magnet” er intet unntak. Den er stor, tung, innholdsrik og viktig. Den handler om livet så det skulle vel bare mangle.

Både Lars Saabye Christensen og Jokum Jokumsen bruker hatt – av og til.

Lars Saabye Christensen (62) har helt siden slutten av 70-tallet vært en av kongerikets aller fremste og meste spennende forfattere. “Beatles”, “Herman”, “Bly” og “Halvbroren” er sentrale verker i hans forfatterskap og dit kommer også “Magnet” til å bli innlemma. Denne mursteinen på knapt 800 sider er nemlig nok et mesterverk fra Saabye Christensen.

Nok en gang benytter Saabye Christensen seg av sitt nære og kjente oppvekstmiljø i Oslo som utgangspunkt for hvor han vil ta oss med. Skillebekk og studentbyen på Sogn på 70-tallet er der hvor Jokum Jokumsen – hvor finner han disse navnene? – og Synne Sager møtes og etter hvert utvikler et forhold.

Det lå ikke akkurat i korta for å si det slik at det skulle bli de to, men måten denne kjærlighetshistoria blir fortalt på er uansett en av de inderligste jeg har opplevd i min litteraturvandring. De to kommer fra forskjellige verdener, men den “hjelpeløse”, men likevel talentfulle fotografen Jokum får all den hjelp han trenger fra det som skal bli hans kone og kurator.

Vi blir med på parets farvel med Norge og grunnen til at de bosetter seg i San Francisco og hvordan Jokum får suksess med Synnes helt avgjørende hjelp. Vi blir tatt med på oppturer og nedturer – et helt liv og Saabye Christensens mange fortellergrep gjør at vi blir tatt med til det aller innerste i de tos liv.

“Magnet” er ingen enkel reise eller fortelling. Det er heller ikke et liv eller to og måten Lars Saabye Christensen nok en gang drar oss inn i en sfære med ekthet og dybde som han er helt unik når det gjelder å skape, gjør at hans posisjon som en av våre aller største forfattere både i nåtid og framtid får nok en bekreftelse.

Lars Saabye Christensen

Magnet

Cappellen Damm