Carlos Santana og John McLaughlin sammen høres ut som en våt drøm for gitarfantaster. Her møter vi dem til fullt øs på Montreux-festivalen i 2011.
Carlos Santana og John McLaughlin i Montreux 2011. Noe sier meg at Santana er i førersetet akkurat her.
Det er jo ikke nødvendigvis slik at hvis man setter sammen et band med to giganter i front, så blir det hele dobbelt så bra. Veldig ofte går stjerner, i alle fall de med egoer et godt stykke større enn de burde være, i veien for hverandre i frykt for ikke å få nok av rampelyset.
Slik er det heldigvis ikke med Carlos Santana og John McLaughlin – her snakker vi om to personligheter som ikke har behov for å overskygge den andre. De var derimot på plass i Montreux i Sveits den 1. juli 2011 for å kaste lys over musikken de elsker, festivalen de elsker, gitarkollegaen de elsker og festivalsjefen som fikk de hele i stand, den nå avdøde Claude Nobs.
“Love Devotion Surrender” var gitarheltenes første møte.
De to gitarheltene hadde satt inn på ei låt eller to fra tid til annen opp gjennom årene, men et skikkelig samarbeid hadde ikke sett dagens lys siden legendariske “Love Devotion Surrender” blei lansert i 1972 med påfølgende turné året etter. Det betyr at det tok bortimot 40 år før de virkelig satte hverandre stevne igjen og hvilken fest det blei denne sommerdagen i vakre Montreux.
Vi får være med på en langt over to timer lang konsert der “alle” kildene til både Santana og McLaughlin blir hylla. Det betyr sjølsagt både John Coltrane, Miles Davis og Tony Williams, men også Bob Dylan, Led Zeppelin, Sonny Sharrock, Pharaoh Sanders og Lightnin´ Hopkins.
Med stort sett Santanas backingband med fru Cindy Blackman Santana på trommer, pluss ingen ringere enn Dennis Chambers som ekstra trommeslager, og McLaughlins bassist Etienne M´Bappé som bunnsolid fundament gjennom hele festen, blei dette en festaften av de virkelig sjeldne. Nobs blei faktisk invitert med på munnspill også på ekstranummeret.
Santana og McLaughlin viser oss en kjærlighet for både hverandre og for musikken her som man sjelden får oppleve. Jovisst er det gitarmesterskap av aller ypperste merke hele veien, men det er likevel ikke slik at de føler behov for å imponere for å imponere. De gjør det bare helt naturlig og de løfter hverandre til høyder bare de aller største er i stand til.
Ingenting kan sjølsagt erstatte det å ha vært tilstede i Auditorium Stravinski den 1. juli 2011. Jeg kan likevel love at det å ha Carlos Santana og John McLaughlin på besøk mørke høstkvelder er en ganske så fin erstatning. Heftigere gitarmøte blir nemlig neppe arrangert på ei god stund.
Santana & McLaughlin
Invitation to Illumination – Live at Montreux 2011
Eagle Records/Playground
