I dag ville Francis Albert, bedre kjent som Frank, Sinatra ha fylt 100 år. Det forrige århundres store stemme og en av de mest kjente personligheter er husket kloden rundt og dagen vil bli markert over alt.
Frank Sinatra – et ikon og en legende.
Diskusjonen om hvem som er den største, vil aldri ta slutt. Likevel er det en morsom, men likevel umulig, diskusjon. Det å sammenlikne Sinatra med Elvis Presley, The Beatles eller operastorheter som Maria Callas er som å sammenlikne sportsfolk fra forskjellige idretter – morsomt, men uten noe fasitsvar.
Frank Sinatra var av dem som var stjerne store deler av sin karriere og som har beholdt statusen også etter sin bortgang den 14. mai 1998, 82 år gammel. Han var blant de utvalgte som hadde “alt” – ei gudebenåda stemme, en evne til å tolke tekst som få om noen andre, ei utstråling, et utseende og en sjarm av typen sjelden for å si det mildt.
Sinatra kom fra beskjedne kår med italienske røtter i Hoboken, New Jersey. Faren drev en liten bar og det var der The Voice, Ol´ Blue Eyes eller Chairman of the Board – kjært barn har som kjent mange navn – opptrådte for første gang. Hos Frank sjøl var det aldri noen tvil: han skulle bli sanger, men faren var på ingen måte blid da poden bestemte seg for å droppe skolen til fordel for sang og showbusiness.
Riktig valg
Sett i etterpåklokskapens klare lys kan man vel si at unge Sinatras karrierevalg var riktig. Etter å ha sunget mye på små klubber i hjemstaten New Jersey og fått mye spilletid på radio blei han oppdaga av storbandledere som først Harry James og seinere Tommy Dorsey. 40-tallet blei det store gjennombruddet for Sinatra og spesielt etter at han brøt med Dorsey pekte pila rett opp før populariteten tok en midlertidig slutt. En ny stor hendelse snudde opp ned på det igjen da han vant Oscar for rolla si i filmen “From Here to Eternity” i 1953 – “Herfra til evigheten” på norsk. Om Sinatra var en stor skuespiller strides de lærde, men ingen kunne ta han på sjarmen for å si det slik.
“Norsk” hjelp
Uansett hvor bra Sinatra gjorde det på kinolerretet, er det utvilsomt som en av verdens største sangere han vil bli huska. Diskusjonen er også uendelig når det handler om Sinatra var jazzsanger eller ikke. Det som er hevet over tvil er at Sinatra henta mye inspirasjon fra jazzen og hans utallige tolkninger av standardlåter fra det som kalles The Great American Songbook, ofte med god hjelp av den norskættede arrangøren og orkesterlederen Alex Stordahl, døpt Odd noe foreldrene raskt skjønte blei vanskelig i Amerika og dermed fikk det gjort om til Alex, er i manges ører det viktigste Sinatra gjorde.
Showmannen Sinatra skal heller ikke undervurderes og The Rat Pack, der Sinatra, sammen med Sammy Davis, Jr. og Dean Martin, “eide” Las Vegas og liknende steder er noe av det beste som har eksistert når det gjelder musikalsk underholdning.
La opp
Det var fortsatt ikke slik at alt gikk rette veien for Sinatra. Pop- og rockebølga på 60-tallet førte til motgang for Ol´ Blue Eyes og han blei faktisk så desillusjonert at han la opp i 1971, 55 år gammel. Heldigvis angra han ganske kjapt og i 1973 var han tilbake igjen og han stod på scena helt fram til 1994.
Gull i vente
Det har ikke vært mangel på dokumentasjon når det gjelder Frank Sinatras fantastiske karriere. I forbindelse med 100 års markeringa har likevel de store plateselskapene virkelig lagt både krefter, ressurser, ekspertise og økonomi i potten for å markere denne unike karriera og dette helt spesielle livet.
“All or Nothing at All”, som Sinatra så på som låta som satte det hele i gang, er en boks som inneholder to dvder der vi får et fantastisk innblikk i Sinatras oppvekst, liv og karriere. Sinatra er et viktig intervjuobjekt sammen med nær familie og kolleger og vi får vite “alt” om sjefens første 60 år – inkludert hans forbindelse både med mafiaen og presidentene John F. Kennedy, Ronald Reagan og Richard Nixon. Sinatra spilte en ikke ubetydelig rolle også når det gjaldt hvem som skulle bekle verdens viktigste jobb. I tillegg får vi både en cd- og dvd-versjon av “avskjedskonserten” fra 1971. En dvd med et intervju gjort av den legendariske TV-journalisten Walter Cronkite er også en viktig del av boksen. Fine “bøker” med bidrag fra Sinatras barn og avskjedsintervjuet i bladet Life pluss ei pakke med postkort av Ol´ Blue Eyes gjør “All or Nothing at All” til et uunnværlig klenodium for både gamle og unge Sinatratilhengere.
“A Voice on Air” er en annen boks, bestående av fire cder på bortimot 80 minutter hver, og forteller oss mye om en annen del av Sinatras karriere. De 100 sjeldne og i stor grad tidligere uutgitte opptakene er henta fra Sinatras store år på radio mellom 1935 og 1955. Her får vi en rekke sanger han aldri spilte inn i platestudio – de finnes altså bare her. Vi får også treffe han i en rekke spesielle møter blant annet med Peggy Lee, Nat “King” Cole og Doris Day og “norske” Alex Stordahl spiller nok en gang ei sentral rolle. Her har teknikere i superklassen gjort en stor jobb og kvaliteten er i stor grad meget bra.
Sinatra pleide ofte å avslutte sine konserter med å si følgende: “May you all live to be one hundred years old and may the last voice you hear be mine!”
Det hadde vært noe det!
Frank Sinatra
All Or Nothing at All
Eagle Rock/Universal
Frank Sinatra
A Voice on Air 1935-1955
Columbia/Legacy/Sony Music
