Jeg er utmatta, imponert, begeistra og glad. Jeg har nemlig akkurat opplevd noe jeg aldri kommer til å glemme – Johan Harstads mesterstykke “Max, Mischa & Tetoffensiven”.
Johan Harstad – hvil deg nå. Ei lita stund i alle fall.
La meg slå fast først som sist: Johan Harstads voldsomme epos på nesten 1100 sider er en av de beste bøkene jeg har lest. Den er av typen som drar deg inn fra side 1 og som avgjort ikke har noen som helst plan om å slippe deg før du har kommet til side 1083.
Jeg har hørt mye om Harstad, men “Max, Mischa & Tetoffensiven” er den første boka jeg har lest av han. Jeg skjønner jeg har gått glipp av en hel del.
Det han tar oss med på her er en type oppvekstroman der vi får bli med en familie fra Stavanger som, på grunn av farens yrke som pilot, emigrerer til USA da Max er 13 år.
Fra før avreise USA følger vi hele familien, i større eller mindre grad, med en detaljrikdom og en språksikkerhet jeg kanskje aldri har opplevd maken til. Noen longører blir det i løpet av de mange sidene, men de er forsvinnende få og er tilgitt for lenge siden.
Sjelden eller aldri har jeg opplevd et så levende persongalleri. Jeg tror på hver eneste person underveis og jeg tror på historie deres. Hvordan Harstad har “kommet på” mange av historiene, for de er det mange av, er nesten helt utrolig og jeg er djupt imponert over komposisjonen og hvordan han har makta å knytte alt sammen til et fantastisk hele.
Det er hele tida en solid framdrift i fortellinga og nye elementer kommer akkurat når de “må”. Det er spenning, drama og hverdag elegant fletta sammen og personene, som man rekker å bli fascinert av alle som en, kommer til å være med meg i lang tid fraomver.
I mi bok har Johan Harstad allerede etablert seg som en av de store norske forfatterne i nyere tid. Jeg kommer garantert ikke til å gå glipp av noen av hans framtidige romaner.
PS Jeg har brukt store deler av min lesetid denne høsten og vinteren til å lese tre mursteiner av noen norske romaner unnfanga av Ketil Bjørnstad, Lars Saabye Christensen og nå Johan Harstad. Det angrer jeg så definitivt ikke på og anmeldelser av alle tre er å finne her på bloggen. Et fellestrekk med alle tre – og med meg for den saks skyld – er at alle er svært opptatt av jazz. Tilfeldig? Neppe! Det swinger i alle fall kraftig av alle tre.
Johan Harstad
Max, Mischa & Tetoffensiven
Gyldendal
