Vi er så heldige å ha mange spennende og dyktige vokalister her hjemme. Det bør ikke hindre oss i å utvide horisonten og rett der borte hos Carl XVI Gustaf og Silvia finnes Lina Nyberg – ei fantastisk stemme, intet mindre.
Lina Nyberg med mye originalt på lager.
Jeg har forsåvidt kjent til Lina Nyberg (46) i mange år, men den store åpenbaringen fikk jeg likevel først for to år siden da hun ga oss dobbelt-albumet “The Sirenades”. Der møtte vi henne både sammen med Norbotten Big Band, i en ganske så strengt notert verden, og sammen med sin egen kvartett som er det bandet hun har jobba med lengst i si karriere. Da det dobbeltalbumet så dagens lys, så visste Nyberg samtidig at det ville være det første i en “trilogi” og med “Aerials” får vi del to.
Nyberg debuterte med duoskiva “Close” sammen med geniale Esbjörn Svensson som gikk bort så altfor tidlig. Siden har det tilsammen blitt 17 skiver under eget navn, men av en aller annen uforståelig årsak har hun likevel aldri slått skikkelig gjennom her til lands, noe både klubb- og festivalarrangører bør ta sin del av ansvaret for.
Med “Aerials” forteller hun oss nok en gang at hun bokstavelig talt er i besittelse av ei stemme av de helt sjeldne både som vokalist, bandleder, komponist og arrangør. Hun ville etter den strengt arrangerte storbandutflukten vise seg fram i et mye åpnere landskap denne gangen og den første skiva, “Space”, er stort sett standardlåter i et meget åpne tapninger. Grunnen til at hun kan ta slike sjanser er sjølsagt at hun har med seg sine faste følgesvenner Peter Danemo på trommer, Josef Kallerdahl på bass, Cecilia Persson på piano og David Stackenäs på gitar – sistnevnte har hun forøvrig jobba med i duosammenheng i vel ti år også.
Aldri har “Fly Me to the Moon”, “Bye Bye Blackbird” og “Skylark” vært gjort på et slikt vis: av og til er det så skjørt at man nesten venter på at det hele skal falle sammen, men det gjør det sjølsagt ikke. Nyberg er både modig samtidig som hun vet at hun er utstyrt med et instrument som hun kan ta nesten hvor som helst og som holder lytteren fast helt ytterst på stolsetet fra start til mål.
Luft, rom, bevegelse og fugler har vært blant Nybergs inspirasjonskilder i forbindelse med denne utgivelsen. I den forbindelse hadde hun også ønske om å skue tilbake for å skue fremover. For over 20 år siden spilte hun nemlig inn skiva “So Many Stars” der hun også skrev arrangement for strykekvartett. Nå har hun ønska å vise fram den delen av seg igjen og til låtene på “Birds” har hun “forfatta” nydelige arrangement for Vindla String Quartet. Arrene og kvartetten kler denne utgava av Nyberg på et annerledes og høyst personlig vis.
“Aerials” er nok en bekreftelse på at Lina Nyberg er en vokalist, komponist, arrangør og bandleder i den aller ypperste toppklasse. Mens vi venter på del tre i denne trilogien bør norske arrangører sørge for å få henne hit snarest mulig. Hører dere??????
Lina Nyberg
Aerials
Hoob Records/MusikkLosen
