Anne-Marie Giørtz har alltid vært der, men har aldri fått det store gjennombruddet. Grunnen har i alle fall ikke vært mangel på kvalitet og her kommer endelig et nytt bevis på det.
Anne-Marie Giørtz med både bildeler og herlig musikk.
Vokalisten og bandlederen Anne-Marie Giørtz har hovedsakelig gjennom bandene Ab und Zu og Trio de Janeiro vist oss at hun bokstavelig talt er i besittelse av ei original stemme. Det har hun gjort gjennom flere tiår, men så er det nesten slik at hun forsvinner litt mellom slagene. Med "Capital Punishment for Cars" – det må jo være den optimale julepresangen fra Miljøpartiet De Grønne – er hun endelig tilbake etter seks års "pause" siden hun ga oss "På egne vegne".
Bedre tonefølge enn det Eivind Aarset og Peter Baden byr på, kan faktisk ikke Anne-Marie Giørtz ønske seg.
Det er en glede å kunne melde at det er en lettgjenkjennelig Anne-Marie Giørtz vi møter denne gangen også. Med sin særpregede, lyse, lett nasale og inderlige stemme tolker hun nok en gang tekster stort sett av den engelske poeten Fran Landesman som blant andre også Sidsel Endresen og Radka Toneff satte stor pris på. Når hun så enten sjøl, eller med utmerket assistanse fra sin gamle bandleder Guttorm Guttormsen eller sin aller nærmeste medarbeider på alle slags vis, Eivind Aarset, har skrevet låtene, så blir dette ei melodisk, sart og varm reise med tydelige både pop- og jazzspor som det er herlig å få være med på.
Trommeslager Peter Baden og gitarist Eivind Aarset – begge spiller og trakterer alt mulig annet også – er det beste reisefølge Giørtz kunne få med seg. De skaper stemninger og den type atmosfære som både Giørtz og tekstene passer utmerket for. Hvordan det går med bilene som skal få dødsstraff bryr jeg meg egentlig ikke så veldig om. Jeg er mye mer opptatt av at musikken til Anne-Marie Giørtz kommer ut til mange og at det ikke går seks år til neste gang hun gir lyd fra seg.
Anne-Marie Giørtz
Capital Punishment for Cars
Grappa/Musikkoperatørene