Vi er to hvis du heller aldri har hørt om den portugisiske gitaristen André Fernandes. Jeg vet derimot nå at han så absolutt er verdt å bruke tid sammen med.
André Fernandes – gitarist med mye originalt på hjertet.
André Fernandes skulle rekke å bli 40 år før våre veier krysset hverandre. Det er helt åpenbart synd, for siden begynnelsen av 2000-tallet har Fernandes spilt med "nesten" alt og alle og helt sikkert vist de som har hatt fornøyelsen av å høre han at han er i besittelse av ei unik stemme. Bare det at han er fast medlem av Lee Konitz New Nonet og har vært hyra inn av Maria Joâo, Jeff Ballard og David Binney sier det meste.
Gitaristen, komponisten og bandlederen Fernandes debuterer her på et internasjonalt selskap under eget navn og det gjør han med bravur. Med en tone og et uttrykk som har henta litt fra både Pat Metheny og Kurt Rosenwinkel, har han skapt noe som er bare hans. Låtene hans er melodiske, sterke og med en sterk framdrift i seg. Det er også mulig å høre at han kommer fra sydlige, fyrrige strøk.
Bandet er også av den utmerkede typen med to spanjoler, trommeslageren Iago Fernandez og den fremragende, men alt for lite hørte her hos oss alt- og sopransaksofonisten og fløytisten Perico Sambeat, argentineren og hans "bror" Demian Cabaud på bass og den strålende finske pianisten Alexi Tuomarila, som vi kjenner fra bandet til Mats Eilertsen blant annet. Et internasjonalt band av meget høy klasse både solistisk og kollektivt. I tillegg dukker det opp gjester på perkusjon, bassklarinett, tenorsaksofon og trompet/flügelhorn på noen av spora.
"Dream Keeper" har vært en nyttig påminnelse om at det finnes musikanter og musikk ikke langt unna vår egen stuedør som fortjener mye mer oppmerksomhet enn de har fått til nå. André Fernandes har tatt plass blant mine favorittgitarister allerede.
André Fernandes
Dream Keeper
Edition Records/border.se