Uansett i hvilken setting man støter på Jon Balke så er det alltid en unik opplevelse. Soloinnspillinga "Warp" er absolutt ikke noe unntak.
En stor musikant og hans flygel – Jon Balke.
Jeg har hatt privilegiet å få følge Jon Balkes karriere helt fra han viste seg fram for et større publikum i Arild Andersens band allerede som tenåring. Det bassmaestroen skjønte den gangen, har etterhvert gått opp for flere av oss andre også: Jon Balke har hele veien vært utstyrt med et helt spesielt talent. Helt siden midten av 70-tallet har den kompromissløse Balke gått sine egne veier og dukka opp der han – og ingen andre – har funnet ut at det har vært riktig. Det har ustanselig vært på musikalsk sett overraskende steder og det betyr at det hele tida har vært like spennende å åpne enhver ny forundringspakke fra Balke. Slik er det også denne gangen – altså overraskende, men samtidig ikke overraskende – hvis du skjønner!
Her gir Balke oss 16 låter/fabuleringer som varer fra under et minutt til vel fem minutter. Balke forteller oss at hans referanserammer er mange og vidtfavnende. Sjølsagt er han en stor improvisator og hans klangrike er et nydelig sted å vandre inn i. Hans perkusJonistiske fascinasjon er også lett å få øre på og hans tiltrekning mot både mot et samtidsmusikalsk uttrykk og musikk fra strøka rundt Middelhavet er også hørbare. Dessuten har han denne gangen på et neddempa og elegant vis benytta seg av field recordings – i studiosamarbeid med Audun Kleive – og stemmene til Wenche Losnegaard og Mattis Myrland er også beskjedent, men virkningsfullt tilstede på noen av spora. Balkes datter, Ellinor Myskja Balke, resiterer også en flyplassannonsering i tre varianter som lydkulisse på et spor.
Som den oppvakte vil skjønne føyer "Warp" seg elegant inn i rekka av unike Jon Balke-innspillinger. For å si det på enn annen måte: Jon Balke er ute av stand til å uttrykke seg kjedelig eller uinteressant – det ligger enkelt og greit ikke for han.
Jon Balke
Warp
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
