hits

Fullt trøkk

kommentarer

Bak bandnavnet Ninjabeat skjuler en rekke unge norske musikanter seg, men ikke bare det. Man trenger faktisk ikke lang tid for å finne ut at Ninjabeat byr på heftig og groovy musikk med både jazz, fusion, pop, rock og soul i ryggmargen.

Ninjabeat - unge, friske herrer med blikket opp og frem og med heftig og rocka jazz i bagasjen.

"The Waiting Game" er debutalbumet til det nimanns sterke bandet Ninjabeat. Det betyr på ingen måte at det er første gang disse relativt unge og usedvanlig velskolerte herrene inntar platestudio. Det siste året har jeg blant annet hatt gleden av å omtale skiver med både saksofonisten Magnus Bakken og gitaristen Svein Rikard Mathisen - to særdeles lovende musikanter fra dalstroka innafor og resten av Ninjabeat stiller i samme klasse.

Det er Bakken som har skrevet all musikken - to av låtene i samarbeid med elbassist Bo Berg. Dette er musikk som er ganske så sjelden her til lands - sikkert mye på grunn av at det som gikk under navnet fusion på slutten av det forrige årtusenet blei mer eller mindre forhatt i de hippe kretsene. Årsaken var nok at mange oppfatta fusion som glatt og som et forsøk på å tjene lette penger - den var ikke ekte nok og hadde ikke tilstrekkelig med substans.

Ofte var dette både rett og riktig, men i de rette hender og med de rette musikantene involvert var fusionmusikk så heftig og så personlig som vel tenkelig - i mine ører i alle fall. Miles Davis og The Brecker Brothers - uten sammenlikning forøvrig - er to eksempler på fusion av aller beste merke.

Det er litt i samme gata vi finner Ninjabeat også. Her er det ikke vanskelig å finne eneren får å si det på den måten. Med solide elementer av både jazz, pop, rock og soul blir dette ei herlig stuing med lettfattelig musikk, sjøl om den kan være ganske så kompleks, i alt fra salige ballader til heftige og svette uptemposaker. Sammen med de tre nevnte finne vi Pål Gunnar Fiksdal på trompet, Bjørn Einar Hanstveit på perkusjon, Ture Janson på gitar, Knut Løchsen og Kristian Wentzel på tangenter og Ole Morten Sommer på trommer - høykompetent tvers gjennom.

Det er vel ingen bombe å hevde at både som saksofonist og komponist så har Magnus Bakken henta mye fra salige Michael Brecker og bandet han hadde sammen med broren Randy. Det betyr at det både er trøkk og intensitet, gode solistprestasjoner og usedvanlig presist ensemblespill i bånn for det som har blitt Ninjabeats debut. Noe forteller meg at dette kan være urheftig live - også i heimen groover det kraftig fra start til slutt. Ninjabeat ser bakover og samtidig fremover med musikken sin og den er egna til å skape munterhet i sinnet. Holder lenge det!

Ninjabeat

The Waiting Game

AMP Music & Records/Musikkoperatørene