Det stooore bandet Skadedyr består av noen av kongerikets aller beste og mest lovende musikanter. Det beviser de så til de grader med sin andre cd "Culturen".
Skadedyr – dusinet fullt med noen av landets heftigste unge musikanter.
Foto: Magnus Skavhaug Nergaard
Jeg bryter sammen i krampegråt og tilstår: Skadedyrs debutalbum "Kongekrabbe", som kom for vel to år siden, gikk meg hus forbi. Jeg har heller ikke vært på plattformen når mulighetene har vært der for å høre Skadedyr-toget i levende live, som ryktene vil ha det til er litt av en opplevelse. Men med oppfølgeren "Culturen" blir jeg heldigvis gitt muligheten til å hekte meg på og jeg skjønner raskt at jeg har gått glipp av mye unik, spennende og morsom musikk med dette dusinet-fullt-bandet.
Bandet blei unnfanga av Anja Lauvdal (tangenter) og Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck (tuba) og på "Kongekrabbe" stod de to bak alt låtmaterialet, men her bidrar flere av de ansatte med komposisjoner: gitarist Lars Ove Fossheim og trommeslager Hans Hulbækmo har skrevet to hver mens mødrene også har ansvaret for to. Bassist Fredrik Luhr Dietrichson, trekkspiller Ida Løvli Hidle, steel-gitarist Marius Klovning, trompeter Torstein Lavik Larsen, trombonist Henrik Munkeby Nørstebø, vokalist Ina Sagstuen, trommeslager Øystein Aarnes Vik og fiolinist Adrian Løseth Waade er alle med og sørger for at Skadedyr låter uforskamma friskt og ikke som noen som helst annet band – på Tellus i alle fall.
Hva låter det som da? Si det du – de tolv har nemlig henta uhemma fra alle sine inspirasjonskilder og det er ikke få. Musikken er til tider usedvanlig vakker og melodisk, noen ganger helt åpen, søkende og fri – og så er den alt midt imellom. Og med den instrumenteringa og med de kvalitetene denne "nye" generasjonen er i besittelse av, så sier det seg nesten sjøl at dette må bli helt spesielt og da er det heller ikke overraskende at den eneste teksten som har blitt funnet verdig er skrevet av Ivar Aasen – noe annet skulle nesten tatt seg ut.
De involverte hører også hjemme med artister og i band som Broen, Jenny Hval, Susanna, Moskus, Snøskred, Trondheim Jazzorkester, Skrap og Hullyboo, men at de synes Skadedyr likevel er et spesielt morsomt band å leike seg i skinner tydelig gjennom. Skadedyr – hippere bandnavn finnes vel knapt – føyer seg elegant inn i rekka av norske band og musikanter som går sine helt egne veier. Lett å få en slik mastodont av et band på veien og ut i verden er det sikkert ikke, men verden fortjener virkelig å få oppleve dette unike bandet med sin særegne og herlige musikk.
PS Første livemulighet nå er Kongsberg Jazzfestival den 7. juli og etterpå tar de to mødrene, som også utgjør Skrap, med seg cirka halvparten i Trondheim Jazzorkester til Moldejazz der de er årets JazZtipendiater og skal takke for tilliten med et rykende ferskt bestillingsverk.
Skadedyr
Culturen
HUBRO/Musikkoperatørene
