Heile livet for dæ!

Jazzfest i Trondheim går mot slutten og jazz dreier seg jo ofte om å være forberedt på det uventede. Likevel må jeg innrømme at jeg aldri hadde sett for meg et knippe NTNU-studenter under ledelse av Kjetil Møster skulle ta for seg deler av Terje Tysland-repertoaret, med "Heile livet for dæ" i spissen, med far sjøl i salen!

Terje Tysland og Kjetil Møster sammen med NTNU-studentene etter endt dyst. Lænt va de! Rålænt faktisk!

Foto: Arne Hauge

Superlørdagen blei nok omtrent akkurat slik festivalsjef Ernst Wiggo Sandbakk & Co hadde sett for seg. Hvis man ser bort fra hotellstreiken som førte til uforutsette utfordringer der en rekke konserter måtte flyttes – blant annet måtte Bernhoft flyttes til Olavshallen der publikum måtte sitte – uten at det så ut til å legge nevneverdig demper på hyggen. Bernhoft, nok en gang med Hedvig Mollestad Thomassen ved sin side på gitar og vokal, var i storslag og presenterte stolt mye fra sin nye skive den tida jeg var tilstede.

Bernhoft og hans ikke helt uefne band storkoste seg.

Foto: Knut Rogstad

Tidløse Kausland

Lørdagen begynte på best mulig vis med besøk fra Vestfold. Gitaristen Halvard Kausland hadde tatt turen sammen med pianisten Magne Arnesen og møtte det musikalske muntrasjonsrådet John Pål Inderberg på barytonsaksofon og de Trondheimsbaserte unggutta Celio Barros fra Brasil på bass og Frederik Villmow fra Tyskland på trommer. Her blei vi servert tidløse standardlåter i best mulig innpakning – akkurat slik dette stoffet fortjener det.

Halvard Kausland og John Pål Inderberg i et inderlig møte – både i farger og i svart/hvitt.

Foto: Arne Hauge

No går det på ræva

Jazzfest har etterhvert opparbeida en tradisjon der NTNU-studentene tar for seg musikken til en eller annen musikalsk trønderlegende. I år var det Terje Tysland som var tildelt den ære og far sjøl måtte innom baren på vei inn i salen for å samle mot. Han var, som alle oss andre, fullstendig uforberedt på hva som skulle møte oss – og godt var det!

Toppsaksofonisten og den tidligere NTNU-studenten Kjetil Møster hadde arrangert et knippe av Tyslands låter for masse saksofonister, to sangere, to gitarister, to trommeslagere, to bassister og tangenter og du verden så moro det var!

Møster hadde på alle vis behandla Tyslands musikk med respekt. Han hadde gitt den alt fra frijazzdrakt til mer funky utsmykninger og lagt til rette for mye humor også og med "No går det på ræva" og "Heile livet for dæ" var det nesten fullbragt – med en svært så begeistra og beæra Tysland med et smil som nesten gikk rundt. Neste stopp må vel være Terje Tysland som tolker Kjetil Møsters musikk. Der skal i alle fall jeg være!!!

Kjetil Møster og hele NTNU-bandet med en flott hyllest av Terje Tyslands musikk.

Foto: Arne Hauge

Nesets mesterskap

Jeg var så heldig å oppleve saksofonisten Marius Neset med sin strålende kvintett og med cellisten Svante Henryson som gjest tidligere i uka på Maijazz i Stavanger. Jeg visste hva som var i vente med andre ord – og det var det!

Marius Neset er teknisk sett en bortimot fullkommen saksofonist – han har absolutt ingen begrensninger på instrumentet sitt virker det som. Nå har han kommet dit i livet sitt og karriera si at teknikken likevel ikke betyr så mye – det er hva han kan gjøre med den musikalsk som betyr noe. Sammen med trommeslager Anton Eger, bassist Frans Petter Eldh, vibrafonist og marimbaspiller Jim Hart, pianist Ivo Neame og ikke minst den ekstra, flotte stemma til Henryson, slo Neset nok en gang fast at han er mannen for framtida samtidig som han er her nå. Dette var nok en gang en svært inspirert kveld for Neset – det kan nok ha sammenheng med at Brann akkurat hadde vunnet!

Marius Neset, Svante Henryson og fullt band – vi snakker saker!

Foto: Arne Hauge

Amerikafareren

På vei til sengs fikk jeg heldigvis med meg et par låter med den New York-bosatte Sandefjords-saksofonisten Ole Mathisen i et heftig møte med Espen Berg Trio. I den lille baren der kvartetten møttes for første gang – slik hørtes det ikke ut – var det så fullt at jeg blei henvist til gangen. Uansett var det tilstrekkelig til å slå fast at Ole Mathisen er utstyrt med ei helt spesiell stemme og uttrykk. Hans enorme teknikk benytter han til å spytte ut toner på et vis jeg ikke kjenner til noen andre som gjør og de nyutnevnte NTNU-ambassadørene i Espen Berg Trio hadde tilegna seg Mathisens komposisjoner på kortest mulig tid slik store jazzmusikanter gjør det. En perfekt måte å bli sendt hjem fra Jazzfest på – en festival som har funnet sin form og som Trondheim stortrives med og vice versa.

I dag går jeg glipp av hyllesten av legenden Asmund Bjørken – 70 år som artist og like sprek og åndsfrisk – og urframføringa av Ola Kvernbergs "Steamdome" som heldigvis blir videreført i Molde til sommeren.

Takk for no Trondheim – æ kjæm tebake!!!!!!

Ole Mathisen, Espen Berg og alle mann alle i fullt driv.

Foto: Arne Hauge

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg