Israelske Gilad Hekselman, bosatt i New York, har det meste i seg til å bli en ny stjernegitarist.
Gilad Hekselman – vakker tone og personlig uttrykk.
33 år unge Gilad Hekselman har fått ei stadig større stjerne siden han bosatte seg, først for studier og seinere som utøvende/arbeidende musikant, i New York i 2004. På CV-en sin har han jobberfaring med storheter som Chris Potter, Mark Turner, John Scofield og Esperanza Spalding og det mer enn antyder hvor Hekselman befinner seg på rangstigen.
Sjøl om "Homes" er hans femte cd under eget navn, så er det mitt første møte med han som bandleder. Det er svært lett å skjønne alle godordene som har blitt han til del for mer smakfullt gitarspill i grenselandet mellom moderne 60-talls inspirert hardbop og jazz anno 2016, er det ikke lett å finne.
Mesteparten av musikken har Hekselman skrvet sjøl. I tillegg gir han oss Bud Powells klassiker "Parisian Thoroughfare", Baden Powells "Samba em Prelúdio" og Pat Methenys signaturkomposisjon "Last Train Home" – alt i høyst personlig tapning. Hekselmans valg av "coverlåter" sier også en hel del om hvor hans musikalske hjerte hører hjemme og at han er en stor tilhenger av den sterke og vakre melodien.
Når han så omgir seg med både/og eller enten/eller Jeff Ballard og Marcus Gilmore på trommer – to av Sambandsstatenes aller beste i faget – og Joe Martin på bass, så blir "Homes" et gitartrio-visittkort som hører hjemme langt oppe på lista. Gilad Hekselman er en gitarist både for nåtid og fremtid.
Gilad Hekselman
Homes
Jazz Village/Naxos Norway
