hits

På søken

kommentarer

Den franske fiolinisten Dominique Pifarély har helt siden 80-tallet vist oss at han er en musikant som både leter og finner noe nytt.

Dominique Pifarély, nummer tre fra venstre, sammen med sin empatiske kvartett.

Foto: Jean-Baptiste Millot

Til tross for at snart 60 år gamle Pifarély har vært sentral i fransk jazz helt siden 80-tallet, har han aldri fått noe gjennombrudd her nord. Årsaken er vanskelig å fastslå, men Pifarélys kompromissløse måte å skape musikk på kan nok være medvirkende. Fra starten av var det straight jazz som stod på kjøreplana, men etterhvert var det mer progressive toneganger sammen med blant andre Mike Westbrook og Vienna Art Orchestra som tok over. Fra midten av 80-tallet har også den grensesprengende klarinettisten Louis Sclavis vært en nær samarbeidspartner og de har gjort flere innspillinger for ECM. Vi har også møtt han på duo med pianisten François Couturier, den italienske pianisten Stefano Battaglia og seinest i fjor med soloutgivelsen "Time Before and Time After".

Her møter vi Pifarély med åtte egne komposisjoner der det skrevne og det improviserte ofte er vanskelig å skille fra hverandre - noe som gjør det ekstra spennende å bli med på reisa. Det er hevet over tvil at Pifarély har mye klassisk inspirasjon i seg og han blander det med et moderne, av og til kontemplativt, men ofte også melodisk og rytmisk utadvendt, lydlandskap. Med seg har han to musikanter han har jobba med gjennom mange år, bassisten Bruno Chevillon og trommeslageren François Merville, samt et relativt nytt bekjentskap også for Pifarély, pianisten Antonin Rayon.

De fire passer utmerket sammen i dette søkende og personlige landskapet Pifarély har skissert for dem. Dessuten viser de oss at de alle er solister som gir oss noe de færreste av oss har fått servert før. Dominique Pifarély fortjener mye mer oppmerksomhet her oppe ved Nordpolen også - dette er et utmerket sted å begynne.

Dominique Pifarély Quartet

Tracé Provisoire

ECM/Grappa/Musikkoperatørene