Sommergavene

Det er ikke mye som er vakrere enn å gi inderlig musikk som gave til noen man setter pris på. Det kan skje på mange slags vis, men siden det nå er lenge til jul kommer det her to gode forslag som kan gjøre ventetida kortere: Brad Mehldau og Pat Metheny.

Pat Metheny sammen med Chris Potter, Antonio Sanchez – som også blir med til Kongsberg. – og Ben Williams. Et glitrende band!

Det er ikke mange dager til Pat Metheny, jazzens største stjerne anno 2016, står på scena både på Kongsberg og i Molde. Det gjør supergitaristen med to forskjellige konstellasjoner – først med en helt ny kvartett og i Molde sammen med basslegenden Ron Carter. Ustoppelige, kreative og umiskjennelige Metheny har de seineste åra reist verden rundt med en annen kvartett som han satte sammen i 2012 og som gikk under navnet Unity Band. Det har hittil ført til hundrevis av jobber kloden rundt, to skiver og Grammy-pris. Etter vel 150 jobber i 2014, der Metheny følte at bandet blei bedre for hver gang nesten, mente sjefen at dette måtte dokumenteres nok en gang før de takka av. Det blei gjort på ekte jazzvis med to dager i studio – mer enn nok tid til en dobbelt cd – og der opptakene også blei filma slik at de vil komme på DVD i nær framtid vil jeg tro.

Det vil sikkert bli stas å se Metheny i aksjon sammen med tenor- og sopransaksofonist, bassklarinettist, fløytist og gitarist Chris Potter, trommeslager og cajonist Antonio Sanchez og både akustisk og elektrisk bassist Ben Williams, men jeg kan love at det holder mer enn lenge med denne dobbelt cd-en også!

Dette er altså en så samspilt enhet som vel mulig etter at de har "bodd" sammen i nærmere tre år. Nesten all musikken er som vanlig skrevet av sjefen sjøl og er i stor grad ny og spesialkomponert for akkurat denne gjengen. Unntaka er en duoversjon med Potter av Charlie Parkers legendariske "Cherokee" pluss en solo-medley der Metheny spiller en del av sine hits. Ellers blir vi servert urhippe utflukter som både er rocka som duetten med Sanchez på avslutningssporet "Go Get It" og musikk i mer Pat Metheny Group-gate. det som uansett slår meg er at Unity Band slik det framstår her, kanskje ved reisas slutt, er minst like samspilt, tøft og unikt som PMG var på sitt beste.

Med sitt arsenal av gitarer forteller Metheny oss, sjøl om det ikke er nødvendig akkurat, at han er minst like bra, utadvendt, unik og spillesugen som da jag møtte 61-åringen som 19-åring i Molde for første gang. Om jeg gleder meg til å høre han på Kongsberg og i Molde? Vil mene det ja.

Jeff Ballard, Brad Mehldau og Larry Grenadier – trio i ultraklassen.

Brad Mehldau har det siste tiåret og vel så det tatt over jazzpianotrona etter Keith Jarrett. Helt siden Mehldau (45) viste seg fram for første gang på midten av 90-tallet med "Introducing Brad Mehldau" var det åpenbart at det akustiske pianoet hadde fått ei ny stemme som ville markere seg kraftig i åra som skulle komme. Slik har det også blitt og, sjøl om Mehldau har samarbeida med mangt og mange, blant andre Metheny, så er det i trioformatet han i all hovedsak har vist oss sitt mesterskap.

Mehldau synes visstnok ikke noe særlig om å bli sammenlikna med salige Bill Evans, men det er nesten uunngåelig ikke å nevne Evans når man blir invitert inn i Mehldaus klangverden. Den er altså så elegant, så smakfull og så ettertenksom at det bare er å søke tilflukt der – hans mesterskap der er likevel djupt personlig. Mehldaus måte å operere med begge hender bortimot uavhengig av hverandre er også av en annen verden.

Når han bak den usedvanlig oppfinnsomme tittelen "Blues and Ballads" serverer standardlåter som "Since I Fell for You", "These Foolish Things" og "Cheryl" sammen med Lennon og McCartneys ""And I Love Her" og "My Valentine", noe innspilt i 2012 og noe i 2014, så er det mye av det samme vi har opplevd i Mehldaus verden tidligere, men fortsatt med nytt særpreg.

Jeff Ballard på trommer og Larry Grenadier på bass har vært sjelevenner med Mehldau i åresvis og de tre snakker akkurat det samme språket – de forstår hverandre, de utfordrer hverandre og de sørger for at musikken aldri blir likegyldig.

Både Pat Metheny og Brad Mehldau er garantister for at musikk blir unik, vakker og personlig – her kommer det to nye bevis.

Pat Metheny

The Unity Sessions

Nonesuch Records/Warner Music

Brad Mehldau Trio

Blues and Ballads

Nonesuch Records/Warner Music

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg