Den norske virtuosen på ymse barokkinstrumenter, Rolf Lislevand, avlegger oss nok et herlig beøsk. Aleine med sin barokkgitar og slektningen theorbo gir han oss et inderlig blikk tilbake til det musikalske 1600-tallet og hvor gitaren kom fra.
Rolf Lislevand er en virtuos som forteller inderlige historier med sine "gamle" instrumenter.
Rolf Lislevand er vel blant de ytterst få her til lands som kan skrive luttenist i sjølangivelsen sin. Nå er jeg ikke sikker på om han skatter til Norge – Lislevand har nemlig vært bosatt i Italia siden 1987. Årsaken til det er nok at han er svært så sentral i barokkmusikk-miljøet både som utøver og som pedagog og det miljøet er nok definitivt større der sør enn her oppe ved Nordpolen. Heldigvis har blant mange andre ECM-sjef Manfred Eicher oppdaga Lislevands storhet og her får vi være med på et sjeldent møte med musikk skrevet av Francesco Corbetta og hans elev Robert de Visée som levde på 16- og 1700-tallet og var hoffkomponister og luttenister for solkongen, Louis XIV.
Lislevand er en åpen og søkende musikalsk sjel. Forrige gang jeg støtte på han var sammen med Bjergsted Jazz Ensemble fra Stavanger. Her er han altså helt aleine og det er mer enn nok det. Lislevand er en mester på "gitarene" sine og, sjøl om dette er gammel musikk, så løfter han det på et vis inn til oss på 2000-tallet med sin tidløse måte å tolke denne vakre og for oss sjeldne musikken på.
Lislevand har skrevet en lang og informativ tekst i omslagsheftet der han setter komponistene og musikken inn i sin rette konstekst. Den blir på et vis lettere å forstå, men den tengs absolutt ikke. Rolf Lislevands maskeradeverden står mer enn solid nok på egne bein.
Rolf Lislevand
La Mascarade
ECM New Series/Grappa/Musikkoperatørene
