Det tok sin tid – bandet blei stifta i 2008, men først nå har Terje Halmrast og Monalia gitt oss sitt første visittkort.
Monalia skuer framover.
Det kommer sikkert som en overraskelse på mange at jeg omtaler musikk som har sine røtter i 60-tallets popmusikk og den britiske undegrunnsscena fra 80-og 90-tallet. Jeg også for den sakens skyld, men jeg blei altså så sjarmert av at mannen bak bandet Monalia, Terje Halmrast, tok seg bryet med å pakke inn EP-en, ta turen til postkontoret og sette på mange kroner i porto for at den skulle nå mine ører, at noen ord var det minste jeg kunne by på i retur.
Halmrast, fra Rjukan, men bosatt i Oslo, har med bandet sitt laga en EP bestående av fire låter. Tematisk dreier det seg i stor grad om lengsel og om å få et friminutt fra det hverdagslige. Gitar, bass, trommer og ymse tangenter kler vokalen til Halmrast på et bra vis, men sjøl om låtene er fine, så er de ikke så veldig minneverdige dessverre.
Siden skiva blei spilt inn har Halmrast bytta ut hele bandet. Noe forteller meg at Monalia absolutt kan funke bra live og Halmrast har så absolutt noe å fare med. Dessuten skal han ha all mulig slags ære for aldri å gi slipp på drømmen. Jeg heier på alle som har det genet i seg.
Monalia
Waited All Too Long
Ghost Town Records/Musikkoperatørene