hits

Me tek ein te!!!!!

kommentarer

Ola Kvernberg og Joshua Redman har gitt oss årets konsert under Moldejazz - så langt! Branford Marsalis med Kurt Elling leverte også strålende og framtida er sikra gjennom vinnerne av årets unge jazzmusikere Megalodon Collective. Og sola skinner i Molde!!!!

Ola Kvernberg og Joshua Redman - et stort møte!

Foto: Tor Hammerø

Artist in Residence Ola Kvernberg er halvveis i sin maratonuke og viser stadig nye eksempler på sin enorme bredde og musikalitet. Duokonserten med kameraten blei det foreløpige høydepunktet.

Det er nå 20 år siden Kvernberg (36) stod på gata under Moldejazz med blikket opp og frem, med bollekinn og sammen med kameraten sin fra Fræna spilte fele så jazzerne stoppa opp og putta penger i felekassa. Ti år seinere var han en del av Trondheim Jazzorkester som spilte sammen med Artist In Residence den gangen, Joshua Redman. Nå er rollene snudd på hodet - det var altså Redman som var gjest hos Kvernberg.

Om de spilte Kvernbergs hyllest til Arvo Pärt, Coltranes klassiker "Giant Steps", Oscar Pettifords "Blues in the Closet", originalmateriale fra begge to, "Sweet Georgia Brown" - etter et kort styremøte på scena, "Vocalise" av Sergei Rachmaninoff eller ekstranummeret - som sjølsagt blei introdusert på frænisk: "Me tek ein te!" - "Music for a Found Harmonium", så var dette møtet en manifestasjon av musikalitet, empati og spille- og livsglede som man sjelden opplever. Svært sjelden!

Etter at Kvernberg hadde spilt av seg nervøsiteten i løpet av åpningslåta, så viste han og verdensstjerna Redman at denne konserten var alt annet enn rutine. Her fikk vi musikk som vitna om inspirasjon og empati - vi snakker om to musikanter og mennesker som har møtt hverandre på alle vis og som vil hverandre - og oss - vel. Jeg har hørt Redman en rekke ganger og i masse konstellasjoner, men jeg har aldri hørt han så inspirert og han fikk alle de svara han kunne ønske seg fra Kvernberg - og vice versa.

Ola Kvernberg er en fiolinist i verdensklasse - ferdig snakka. Når han så er utstyrt med en sjarm som tilsvarer det, så er det ikke så mye mer å be om. Denne duoen, som hadde sin verdensdebut i Molde, bør sendes rundt hvor som helst og når som helst. Jeg synes de skal ta mange og ikke bare ein te!!!

Det er vi som skal takke!

Foto: Tor Hammerø

Branford Marsalis - en av de beste saksofonistene over there.

Foto: Tor Hammerø

En viktig del av det store jazzdynastiet Marsalis, tenor- og sopransaksofonisten Branford, i spissen for sin mangeårige kvartett med pianisten Joey Calderazzo, trommeslageren Justin Faulkner og bassisten Eric Revis, gikk rett i strupen på publikum i Molde og viste hvordan et BAND som har spilt sammen i åresvis skal låte.

Her var alt på plass - de ga oss akustisk, melodisk og heftig musikk med fundament i den amerikanske 60-talls musikken. Vi veit etterhvert hva Marsalis står for og blir kanskje ikke spesielt utfordra eller overraska lenger, men det spesielt Calderazzo - en av mine absolutte pianofavoritter med et dynamisk spenn og en innlevelse få kan matche - og det unge stjerneskuddet Justin Faulkner - jeg skjønner godt hvorfor mange har trukket fram Tony Williams når Faulkner har vist fram sitt talent - ga oss, var av det livgivende slaget.

Møtet mellom kvartetten og vokalisten Kurt Elling var både godt og overraskende - jeg hadde ikke sett det komme før programmet for Moldejazz blei offentliggjort. Elling, med sin mørke, djupe stemme, er ikke bare en sanger, han er også en musikant. Om han sang med tekst, scatter eller improviserer relativt fritt, så glei han elegant inn i miksen med Marsalis-kvartetten. En solid manifestasjon på noe av det beste innen "straight" amerikansk jazz.

Kurt Elling glei elegant inn i Marsalis-kvartetten.

Foto: Tor Hammerø

Stolte prisvinnere - og med rette - Megalodon Collective.

Foto: Camilla Slaatun Brauer

Megalodon Collective består av saksofonistene Martin Myhre Olsen fra Lillestrøm, Kalle Nyberg fra Lund i Sverige, Petter Kraft fra Malmö, Karl Haugland Bjorå (gitar) fra Evje, Aaron Mandelmann (bass) fra Simrishamn i Sverige og to sunnmøringer på trommer, Henrik Lødøen fra Brattvåg og Andreas Skår Winther fra Ålesund. De har møtt hverandre i det usedvanlig inspirerende og kreative miljøet rundt jazzlinja i Trondheim. De har blitt Spellemannprisnominert for debutskiva si og nå har de altså vunnet prisen som årets unge jazzmusikere i knivskarp konkurranse med kremen av den oppvoksende jazzslekt.

Takk-for-prisen konserten fortalte oss at juryen har gjort en god jobb. Det originale materialet, den originale besetninga og de uten unntak spennende solistene og det heftige kollektivet fortalte oss at her har vi med sju herrer å gjøre som allerede har mye og som vil komme mye lenger både med dette bandet i forlengelsen av prisen og sikkert også i andre band og prosjekter.

Megalodon Collective byr på tette ensemblepartier, frie utflukter og mange og overraskende u-svinger. Gratulerer med den høythengende prisen - dette kan være starten på noe stort både for bandet og for hver enkelt!

Og nå skinner sola i Molde og Esperanza Spalding, Joss Stone og Ane Brun venter - og livet smiler!

Megalodon Collective i fri flyt.

Foto: Remi Aure Reksten/Moldejazz