Hippere blir det knapt!

Da Masqualero med Arild Andersen, Jon Balke, Tore Brunborg, Jon Christensen og Nils Petter Molvær så dagens lys i 1982, var vi mange som opplevde noe som likna på et musikalsk jordskjelv. Her kommer debutskiva i remastra utgava og det låter like hipt i 2016 også.

Tore Brunborg, Jon Balke, Nils Petter Molvær, Arild Andersen og Jon Christensen med Gustav Vigeland-figur som ryggdekning – du verden!!

Foto: Terje Mosnes

Veteranene og to av ledestjernene i norsk jazz, Arild Andersen og Jon Christensen, har gjennom hele si karriere funnet fram til og løfta fram stadig nye talenter. Allerede på midten av 70-tallet hadde Andersen innlemma den gang 19 år unge Jon Balke i bandet sitt og da muligheten dukka opp for å utvide en påtenkt trio, så foreslo Christensen at de skulle invitere med seg de vel 20 år unge "oppkomlingene" Tore Brunborg, på tenor- og sopransaksofon, og trompeteren Nils Petter Molvær – radarparet som akkurat hadde inntatt hovedstaden etter studier på og rundt jazzlinja i Trondheim.

Tregenerasjonsbandet blei altså en sensasjon fra starten av. Bandet har gått og går fortsatt under forskjellige navn, men debutskiva og bandet, som oftest i alle fall, gikk under navnet på låta som Wayne Shorter hadde unnfanga og som åpner ballet her: Masqualero. Og for ei åpning det var – og er!!! Kvintetten og ikke minst blåserne stormer ut av startblokkene som om det er deres aller siste sjanse til å melde noe her på kloden. Jeg blei slått i bakken den gangen og jeg blir det nå også!

Denne remastra utgava inneholder de samme bonusspora som cd-utgava fra 1996 – ikke noe nytt altså, men for alle som aldri fikk oppleve bandet live eller på plate så må dette nesten skrives på åpenbaringskontoen.

Terje Mosnes har skrevet en flott coverheftetekst som forteller hele historia bak bandet og skiva og, bortsett fra et par trykkfeil og at Andersen er utelatt i bandlista og at fotograf Annelise Jackbos navn fortsatt er feilskrevet, så er dette en praktutgivelse med "ny lyd" tatt hånd om av Andersen og maestro Jan Erik Kongshaug.

Masqualero stod for noe av det aller tøffeste og framtidsretta som blei skapt av moderne, melodisk og kompromissløs jazz på 80- og begynnelsen av 90-tallet. Her får vi være med på starten nok en gang – det kom tre skiver til på ECM seinere – og det er nok en gang en bekreftelse på at Masqualero var det hippeste som fantes/finnes.

Masqualero

Masqualero

Odin Records/Grappa/Musikkoperatørene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg