Torun ved reisens slutt

Torun Eriksen avslutta lanseringsturneen sin på aller beste vis på flotte Stallen i Horten. Du verden for en formidler!

Torun Eriksen med sin høyre hånd, den eminente bassisten Kjetil Dalland.

Foto: Tor Hammerø

Da Torun Eriksen ga oss sitt ferske visittkort "Grand White Silk" konkluderte jeg med at hun hadde skapt et nydelig univers. http://torhammero.blogg.no/1472149400_nydelig_univers.html. Etter å ha turnert land og strand etter plateslippet, landa hun på Stallen i Horten i går og du verden så herlig det var å bli tatt med inn i dette universet. Jeg har helt siden Jens Christian Bugge Wesseltoft oppdaga Eriksen og ga ut debuten "Glittercard" i 2003, ment at Eriksen både som tekstforfatter, komponist, bandleder og vokalist - som formidler med andre ord - har hørt hjemme langt der oppe i de øverste internasjonale sjikt. Måten hun fremstår på nå gir oss all den bekreftelse som er nødvendig til en slik påstand - nå i større grad enn noensinne.

Tangentmagiker Jørn Øien i laboratoriet sitt.

Foto: Tor Hammerø

Med å starte ballet - konserten bestod av to sett - med "Compromise" - noe hun på ingen måte gjør eller gjorde, så etablerer hun umiddelbart en tilstedeværelse, unik personlighet og ekthet med sin perfekte diksjon og ditto engelskuttale. Torun Eriksen er noe så voldsomt i nuet og måten hun tar med seg sitt publikum inn i sangene sine med korte, poengterte introer, er av typen lærebok. Hun vil sitt publikum godt og responsen blir deretter.

Repertoaret var i stor grad henta fra "Grand White Silk" og etter godt og vel et titalls konserter etter plateslippet, har låtene fått utvikle seg og tatt stadig nye retninger og fått enda mer personlighet. Litt "historisk" stoff blei det heldigvis også plass til - spesielt fra "Prayers & Observations" fra 2006 og sjølsagt "Glittercard" som ekstranummer - og det forteller alt om hvilken spennende og personlig utvikling Eriksen har vært gjennom.

Hortens store sønn, Andreas Bye, på hjemmebane på Stallen.

Foto: Tor Hammerø

Når så Eriksen omgir seg med et perfekt band med Andreas Bye på trommer, Kjetil Dalland på basser - en som låter som gitar også og Jørn Øien på på tangenter, så er faktisk det meste på plass. I denne settingen får sjølsagt de tre anledning til å strekke ut på et helt annet vis enn på skiva og du verden for noen solister vi har med å gjøre. Dalland er en inderlig og varm instrumentalist som kler Eriksens univers perfekt og "møtene" mellom Bye og Øien var ofte av typen magiske - intet mindre.

Konserten på det nydelige lokalet Stallen i Horten, med et flott og lyttende publikum, var altså slutten på turneen. Torun Eriksen, som fortsatt heldigvis befinner seg i alle sine musikalske grenseland det være seg jazz, gospel, soul, rock og andre herligheter, er i mine ører bedre enn noensinne. Nå venter Tyskland - resten av verden bør også kjenne sin besøkelsestid. Torun Eriksen er egentlig bare ved reisens start.

Torun Eriksen

Horten Jazzclub, Stallen - 1. oktober

hits