Funky og forutsigbart

Cory Henry er en av de hippeste og mest hypa musikantene i funk-jazz-blues gata på Tellus om dagen det være seg med eller uten Snarky Puppy. De store forventningene til hans solodebut med eget band her til lands blei likevel bare delvis innfridd.

Cory Henry kom til sine egne og de tok vel i mot han.

Med sitt sju manns- og kvinners Funk Apostles tok det ikke mange sekunder før tangentmaestro hadde et mer enn fullsatt Victoriai Oslo i sine hule hånd. Det var ikke mye tvil om at det var menigheta som hadde vært raskt ute med å sikre seg billetter og de lystra Henrys minste vink når det gjaldt de vanlige spørsmåla om we are feeling fine og allsang fra omtrent første låt må vite. For meg blei det vel publikumsfriersk og når Henry kunne fortelle at dette var den andre jobben på en fire måneders turné, så synes jeg det var lett å merke. For meg blei dette enkelt og greit for lettvint og jeg opplevde mye konserten nesten som en øvelse og jeg er ganske sikker på at det kommer til å låte helt annerledes og mye tightere når turneen begynner å nærme seg slutten.

Alltid fullsatt og god stemning når Cory Henry står på scena.

Foto: Tor Hammerø

Det er absolutt ingen tvil om at Henry er en urfunky organist og tangentmann og vokalist, men denne gangen blei det for mye han og de andre - den store bandfølelsen uteblei. Sjøl versjonen av "Proud Mary", der de kvinnelige koredamene også fikk vist seg litt frem, har jeg hørt et par versjoner av som stiller seg foran i køa.

Også avskjedshilsenen om at det er en gal verden der ute, men jeg tror alt vil bli allright, blei av det forutsigbare slaget - det var noe han følte han måtte si liksom.

Jeg fikk oppleve Cory Henry på duo i Molde i sommer - det var noe helt annet. Noe forteller meg at det vil det bli denne gangen også - når han og bandet får litt tid på seg.

Cory Henry Funk Apostles

Nasjonal Jazzscene Victoria, Oslo - 15. oktober

hits