hits

Den aller største

kommentarer

Keith Jarrett har siden 70-tallet vært min aller største pianohelt. Det han har skapt både i diverse ensembler, og ikke minst aleine, har ofte vært av det geniale slaget. Her dukker det opp fire nye bevis.

Keith Jarrett - et geni. Ferdig snakka.

Foto: Henry Leutwyler

Helt siden Keith Jarrett (71) slo gjennom med Charles Lloyd på midten av 60-tallet og deretter tok ytterligere steg med Miles Davis noen år seinere, har hans talent vært utvilsomt og enormt. Seinere har verden hatt gleden av å møte han med hans europeiske kvartett med Jon Christensen, Palle Danielsson og Jan Garbrek, hans amerikanske kvartett med Charlie Haden, Paul Motian og Dewey Redman, hans standardstrio med Jack DeJohnette og Gary Peacock og ikke minst i solotapning ved en rekke anledninger helt siden "Facing You", innspilt i Oslo i 1971.

For millioner verden rundt er "The Köln Concert", innspilt og utgitt i 1975 og solgt i 3,5 millioner eksemplarer, det aller største og mest betydningsfulle solopianoalbum som noen sinne har blitt skapt. Jeg er blant dem og det som skjedde totalt spontant i Kölns operahus den 24. januar var og er intet mindre enn magi.

Med ujevne mellomrom i sin lange karriere har Jarrett tatt opp igjen soloformdlinga og han har hele tida gjort det på et vis som kun han er i stand til. Han er utstyrt med en teknikk, en melodisk, rytmisk og harmonisk sans og en spontanfantasi - hvis det er noe som heter det - som er helt unik og han skaper alltid en klangverden som heldigvis er umulig å plagiere. Han gjør det genier gjør og gjør det igjen og igjen.

I 1996 blei Jarrett så sjuk at han måtte forlate konsertscenene i rundt to år. Han blei ramma av et utmattelsessyndrom og var i perioder ikke i stand til å gå til postkassa en gang. Både Jarrett og mange rundt han trodde at hans profesjonelle karriere var over, men heldigvis tok "alle" feil - Jarrett kom tilbake med full skaperkraft og er der fortsatt.

Like før han måtte kaste inn håndkleet i 1996 var han på turné i Italia. I løpet av ei uke spilte han fire konserter, i byene Modena, Ferrara, Torino og Genova, mellom den 23. og den 30. oktober. Som sin egen tekniker med en Sonosax DAT-maskin og to Brüel&Kjær-mikrofoner, tok Jarrett opp alle konsertene. I 20 år har de blitt liggende på vent, men heldigvis har både Jarrett og ECM-sjef Manfred Eicher bestemt seg for å gi ut herligheten nå.

Vi får være med på alt som skjedde disse fire dagene og alle konsertene varer i cirka 75 minutter. Som alltid i solosammenheng er det aller meste fritt improvisert, sjøl om det virker som om Jarrett har komponert all musikken - slik låter det i alle fall. Som ekstranummer dukker det opp et par kjente låter som "Danný Boy" og "Over the Rainbow" - ellers skjedde alt der og da.

Jarrett skriver også en liten tekst om hvordan situasjonen hans var rundt perioden disse innspillingene blei gjort og om at han føler seg overbevist om at det var engler til stede som hjalp han gjennom denne uka. Det siste får han nesten ta opp med Märtha Louise, men resultatet har uansett blitt så framifrå som man kan forvente av og med Jarrett. Når vi i ettertid veit hvor sjuk han var, så er det voldsomt imponerende.

Om dette er i samme klasse som "The Köln Concert" spilt inn 21 år tidligere? Det er det vel kanskje ikke, men uansett er det historisk og genial musikk som er med på å skape det totale bildet av dette unikumet av en musikant - Keith Jarrett. Du verden så vakkert, du verden så unikt, du verden så retningsgivende.

Keith Jarrett

A Multitude of Angels

ECM/Grappa/Musikkoperatørene