René Marie (Stevens) blei tvunget til å velge mellom musikken og et skakkjørt ekteskap. Det har ført til ei strålende musikalsk karriere og ganske sikkert et lykkeligere liv.
René Marie kom seint, men svært godt til rampelyset.
René Marie (61) har ei helt spesiell forhistorie – både når det gjelder sitt personlige liv og sin musikalske karriere. For å si det på en annen måte: de to henger også nøye sammen. I 1999 skivedebuterte hun, 44 år ung, og siden har karriera skutt fart på et flott vis. Før hun virkelig satte i gang noen år tidligere var René Marie, som gifta seg som 18-åring og blei tvillingmor like etter, i et ekteskap som ikke tillot henne å uttrykke seg musikalsk. Etter 23 år under samme tak blei hun altså stilt et ultimatum og vi skal være veldig glad for at hun valgte musikken.
René Maries historie har gått verden rundt og hun har også jobba og sunget på de fleste verdenshjørner. Grunnen er enkelt og greit at hun er en framifrå sanger som skriver sitt eget uhyre personlige materiale basert på et levd liv. Her er hun klar med med sitt ellevte album og av uforklarlige årsaker er det mitt første med henne.
Hun skriver om relasjoner, om det ikke å la seg friste, om tap, om styrke og svakhet, om skjebner og vårt kollektive ansvar – hun er en historieforteller av rang som samtidig er en formidler i eliteklassen.
Låtene er i stor grad tufta på et jazzfundament, men René Marie henter også fra singer/songwritertradisjonen, soul og fra country. Alt dette setter hun sammen til noe som har blitt hennes helt personlige og usedvanlig groovete.
Med seg har hun en for meg ukjent kjernetrio med Elias Bailey på bass, Quentin E. Baxter på trommer og John Chin på piano pluss gjester som Etienne Charles på trompet, Sherman Irby på altsaksofon og brasilianske Romero Lubambo på gitar. Sjøl synger hun utmerket med et stort omfang på stemma og med dynamikk i uttrykket, og dessuten plystrer hun også sjarmerende kan man vel si.
Såvidt jeg vet har René Marie aldri vært i Norge. Det må oppegående arrangører gjøre noe med omgående – i mellomtida er "Sound of Red" en meget god erstatning.
René Marie
Sound of Red
Motéma Music/Naxos Norway