hits

Den ekte historiefortelleren

kommentarer

Jan Guillou har vært, er og kommer sannsynligvis til å forbli en mesterlig historieforteller som driter i å kompromisse. Det har fått konsekvenser, men det lever han fint med - viker det som.

Jan Guillou deler mye av sitt 50-tall med oss - det er bare å glede seg til 60-tallet.

Siden jeg leste "Blå stjerne" i fjor - Jan Guillous femte bok i serien der han har satt seg fore å beskrive 1900-tallets historie - har jeg gleda meg til neste "kapittel". Den usedvanlige produktive Guillou, og her handler produktivitet både om kvalitet og kvantitet, kommer nesten sjølsagt med den neste boka i dette voldsomme prosjektet året derpå og "Ekte amerikanske jeans" er historia til Eric Lauritzen - i stor grad alias Jan Guillou - om hans 50-tall.

Guillou, med både franske og norske røtter - Tyssebotn på Vestlandet blir også besøkt her, skriver egentlig mer eller mindre sin egen historie fra dette tiåret. Vi får bli med Eric Lauritzen og hans familie, som kommer fra det solide borgerskapet i Stockholm, på opp- og nedturer. Det vil blant annet si en tøff skilsmisse som fører til at den sosiale statusen endrer seg i perioder. Guillou er en mester til å beskrive både tidsånden og personene han/Eric omgås.

Det aller meste som blir beskrevet her er fakta - sett fra Guillou i alle fall - og i mine øyne er det en styrke for fortellinga. Opp gjennom åra har det jo vært litt "debatt" også innad i familien Guillou om hva som er fakta og hva som er fiksjon. Det førte blant annet til brudd mellom Guillou og hans mor - et brudd som aldri blei reparert før hun forlot tida. Det sier vel en hel del om hvor kompromissløs Jan Guillou har vært og sikkert fortsatt er. For oss som leser han er det strålende sjøl om det altså har vært beintøft for familien.

Som Ketil Bjørnstad i hans store verk om sitt eget liv, så tar også Guillou også for seg år for år. Han setter også inn store nasjonale og internasjonale hendelser og gjør det på et elegant vis som gjør at det passer inn i Eric Lauritzens liv. Guillou har også benytta seg av et litterært grep som "sier" at boka er skrevet på slutten av 60-tallet, men at den har blitt liggende i skuffa til nå. Slik er det jo sjølsagt ikke, men det funker likevel fint.

I min omtale av "Blå stjerne" så nevnte jeg små skjønnhetsfeil i oversettelsen. Jeg må dessverre gjøre det samme denne gangen også. Det er greit at oversetteren overhodet ikke skjønner eller er inne i sportsterminologien, men da er det i alle fall på sin plass å konsultere noen som er det. Det blir for dumt nå det står at Vest-Tyskland hadde spilt 1-0, når Guillou mener at de hadde scora 1-0 målet og når første omgang blir omtalt som første halvdel. Den svenske fotball-legenden Kurre Hamrin blir kalt Kurr Hamrin. En annen svensk legende, bokseren Ingemar Johansson, spilte heller ikke noen VM-kamp mot Floyd Patterson - han boksa den!!!! Slurv kalles sånt og det passer ikke Jan Guillou og hans forfatterskap.

Jeg gleda meg altså til "Ekte amerikanske jeans" og forventningene har nok en gang blitt innfridd. Om et lite år er jeg sikker på at Jan Guillou er tilbake med 60-tallet - sammen med Eric Lauritzen. Der gledes!

Jan Guillou

Ekte amerikanske jeans

Forlaget Vigmostad & Bjørke