hits

Surrealistisk cruise

kommentarer

Den svenske forfatteren og journalisten Mats Strandberg tar oss med på et cruise mellom Stockholm og Åbo som aldri vil bli glemt - av de som kom hjem igjen.

Mats Strandberg elsker skrekk - det merkes.

Dette er mitt aller første møte med Mats Strandberg (40). Det er også et av mine sjeldne dykk inn i fantasysjangeren og la det være klart med en gang: det er ikke min favorittsjanger.

Når det er sagt så fyker de 600 sidene med "Fergen" unna på rekordtid. Det skal sjølsagt Strandberg ha all mulig slags ære for - han skriver godt og lett og han bringer leseren inn i historia på et elegant vis.

Det hele foregår altså i det lukkede rom - det er ikke noe sted å rømme fra ombord på "finskebåten" mellom Stockholm og Åbo. Strandberg presenterer oss raskt for et ganske stort persongalleri - faktisk så stort at det fra tid til annen kan være vanskelig å holde styr på alle sammen. For meg blir det en svakhet ved historia: det er for mange personer og for mange detaljer som blir bragt inn som egentlig ikke trengs for at storyen skal leve og utvikle seg.

Det hele begynner som en stille og rolig tur med en fullsatt båt - med alt og alle det fører med seg. Det er, for å gjøre det hele lettere for norske lesere, absolutt ikke ulikt danskebåten. Så skjer det ting i en rasende fart og sjøl om det er godt skrevet, så har jeg store problemer med å henge med.

Det kan godt hende at dette er mitt problem, men jeg sliter altså med sjangeren der realismen og voldsomheter i det som skjer ikke er tilstede. Jeg tror altså ikke at utenverdenen ikke blir oppmerksom på at et helt"samfunn", som en slik cruisebåt er, blir satt ut av spill i mange timer. Når det er bortimot er forutsetningen for at det skjer det som skjer ombord - og vi snakker ikke om et skarve drap eller to - og når andre forutsetninger også ligger et stykke utenfor mine realismegrenser, så er enkelt og greit ikke "Fergen" - og sjangeren - noe for meg.

Mats Strandberg

Fergen

Juritzen forlag