Med Jan Akkerman, Maria Haukaas Mittet og Marit Sandvik serverte Bodø Jazz Open folket det de kunne ønske seg og vel så det på en skarve fredagskveld.
Jan Akkerman, Maria Haukaas Mittet og Marit Sandvik serverte høydepunkt på tett som hagl.
Alle foto: Henrik Dvergsdal
La oss like greit begynne der kvelden starta: den Tromsø-bosatte vokalisten og låtskriveren Marit Sandvik har i en årrekke vist seg å være både en initiativrik og dyktig musikant som får ting til å skje. Jeg har helt til nå bare fått anledning til å beundre Sandviks evner gjennom hjemmehøytalerne og med fasit i hånd hersker det ikke mye tvil om at jeg har gått glipp av en hel del.
I 2014 jobba hun tilfeldigvis med den italienske trommeslageren Maurizio Picchiò – den musikalske kjemien var umiddelbar og året etter var skiva "Travel" en realitet. Nå har flere gode krefter sørga for at det italienske kremlaget som er håndplukka av Picchiò også har kommet seg på turné i Norge og konserten i Bodø blei et fint bevis på hvilket grensesprengende språk jazz er.
I et landskap der varm, hardtswingende musikk med solide røtter i bopens verden, har Sandvik i stor grad skrevet både tekst og musikk, men har også fått god "hjelp" av folk som Jørn Øien og Tom Harrell. Hun synger flott og empatisk om temaer som betyr noe for henne – og for mange av oss – og hun fraserer og uttrykker seg i stor grad som en instrumentalist og det swinger av henne i alle slags tempi.
Trompeter og flügelhornist Fabrizio Bosso, tenor- og sopransaksofonist Maurizio Giammarco, bassist Raffaelo Pareti og pianist Eivind Valnes var alle kloke valg som reisefølge og Marit Sandvik viste oss på alle slags vis at popyndling og datter Dagny har veldig mye å slekte på.
Fire hvite italienere og to hvite nordlendinger – en herlig fusjon.
Bodø Big Band er intet mindre enn en institusjon etter å ha gitt byens befolkning mye glede i løpet av 40 år med kontinuerlig liv. Nåværende musikalsk leder Roger Johansen er åpenbart en mann for å ta det meget dyktige amatørstorbandet et steg videre, noe konserten med gjestevokalist Maria Haukaas Mittet var et ypperlig bevis på.
Haukaas Mittet har i en rekke sammenhenger vist oss sin voldsomme allsidighet og det overraska på ingen måte at hun både har en scenepersonlighet og stemme til å fronte et storband. Med et repertoar som spente over alt fra favoritten Natalie Cole, via fader Nat "King" Cole, til nasjonalskatten Terje Nilsens "Jorda" – "på Aker Brygge sitt et silkeslips og skryt mens jorda blør" – Haukaas Mittets Grand Prix-vinner "Hold On Be Strong", hennes egen låt "Mellom oss", Randy Crawford/Crusaders´ storhit "Street Life", før det hele blei avslutta med Lars Bremnes´ nydelige "Å kunne æ skrive".
Storbandet låt tett og fint og var ypperlig leda av Roger Johansen og Maria Haukaas Mittet skinte og storkoste seg. Det gjorde så avgjort publikum også.
Maria Haukaas Mittet med Bodø Big Band – en perfekt match.
Jan Akkerman (70), er som Øystein Sunde sier det, akkurat ferdig med 60-sonen. Etter tre-fire timers øvelse med sin faste trommeslager Marijn van den Berg, festivalsjef Jan Gunnar Hoff på tangenter og Per Mathisen på elbass, var han klar for sin andre konsert under Bodø Jazz Open – og denne gangen med strømgitar – et instrument jeg tror han føler seg aller mest hjemme med.
Foran en fullpakka og fortsatt andektig storsal på Scandic Havet var det Focus-repertoaret – hva ellers? – som stod på programmet. Akkerman har vært en av de store gitarheltene helt siden 70-tallet og det er hyggelig å kunne melde at han fortsatt har det.
Med låter som "Focus 2", "Focus 3", "Eruption", "Question and Answer" og ikke minst "Sylvia", låt de fire etterhvert som et band som hadde spilt sammen lenge og det var flere som måtte frem med lommetørkleet underveis – det var nok mange gamle minner som blei vekka til live.
Da gjenstår bare sjarmøretappen av Bodø Jazz Open og verken Torun Eriksen eller Earth Wind & Fire Experience kommer til å legge noen demper på noen som helst. Dessuten skinner sola over Børvasstindan – livet leker!
Jan Akkerman har det fortsatt – godt å høre.