Saksofonisten Erik Løkra har i alt for stor grad passert under min radar. Med sin debut under eget navn forteller han meg at det bør det bli en slutt på.

Erik Løkra, nummer to fra høyre, med sin Volunteer Quartet, serverer oss en spennende og original debut.

Erik Løkra Volunteer Quartet har idealer som John Coltrane, Sonny Rollins, Joe Henderson, Stan Getz, Joe Lovano, Mark Turner og Chris Potter – gigantiske tenorsaksofonister alle sammen – og en Miles Davis. Det betyr at kvartetten, som har eksistert siden 2013, både har henta inspirasjon fra viktige deler av den moderne jazzhistoria og at de har knytta "kontakter" med tre av nåtidens meste spennende saksofonister – Lovano, Potter og Turner.

Det betyr med andre ord at Løkra har skua bakover, samtidig som han og hans gode musikalske venner har satt blikket framover også. Løkra har skrevet all musikken og arrangementene er kommet fram i tett samarbeid med de andre. Låtene er tildels skrevet gjennom mange år, blant annet da Lillehammer-gutten Løkra gikk på Norges Musikkhøgskole, mens noen er ganske ferske. Her får vi blant høre impulser fra arabisk musikk, amerikansk jazz og det skinner også gjennom hvor de fire kommer fra.

Med seg som frivillige har Løkra, som har en flott og sterk tone i tenoren sin, sjelsfrendene Fredrik Gundersen på bass, Audun Lunnan Hjort på trommer og Magnus Wiik på gitar og pedal steel, som sjølsagt gir sounden og uttrykket noe helt spesielt når den blir dratt frem.

Løkra & Co gir oss varm, personlig og melodisk jazzmusikk som det har vært svært hyggelig å stifte bekjentskap med. Erik Løkra har inntatt radaren min – og er der for å bli.

PS Dessuten mener jeg Trump bør avsettes snarest mulig.

Erik Løkra Volunteer Quartet

Steady Bear

Just for the Records/Musikkoperatørene