Stille, lyst og uendelig vakkert

Alle har hørt Dominic Miller sjøl om de ikke er klar over det. Han har nemlig vært Stings gitarist i nærmere 30 år. Nå har han vært i Oslo og spilt inn sin ECM-debut og du verden så vakkert det låter.

Dominic Miller nesten aleine med sin gitar - det holder lenge det.

Argentinsk-fødte Dominic Miller (57) har bodd store deler av livet sitt i USA og England. Nå er han bosatt i Frankrike, men siden han har jobba med Sting siden 1990 så har han sjølsagt hatt hele verden som leikegrind. Han har også jobba med blant andre Phil Collins, World Party og King Swamp. Siden 1995 har han også gitt ut fem soloalbum i tillegg til "Shapes" fra 2003 der han tolka Bach, Beethoven, Elgar og Albinoni. Miller har et voldsomt bredt musikalsk nedslagsfelt og etter at han kom i prat med ECM-sjef Manfred Eicher og ymta frampå om at han kunne tenke seg å lage musikk på ECM i et slags grenseland mellom to av hans favorittinnspillinger på selskapet med mestergitaristene Egberto Gismonti - "Solo" - og Pat Metheny - "Offramp", begynte snøballen å rulle.

Ideene om besetning var mange, men det lyktes aldri å få kabalene til å gå opp - lista blei ikke akkurat lagt lavt når det gjaldt hvilke medmusikanter som stod på ønskelista. Da dukka nok en idé opp hos Miller: han ønska å lage ei enkel og klar innspilling som sin debut på det meget anerkjente selskapet - så og si helt aleine med sin gitar. Heldigvis syntes Eicher det var en farbar vei og i mars 2016 inntok Miller Rainbow Studio hos Jan Erik Kongshaug med ei bunke egenkomponerte låter og en akustisk gitar.

Dominic Miller, som også har vært med å skrive "Shape of My Heart" med Sting, er en melodiker av en annen verden. Her har han skrevet ti låter som alle hører hjemme i en sfære som er så inderlig at det gjør godt å høre på. Når han så tar med seg Stings "Fields of Gold" som en ekstra presang til oss, så er det bare å takke - mye, ofte og lenge.

Miller har henta inspirasjon de fleste steder på kloden - han har jo bodd nesten overalt - og sjangermessig krysser han også de fleste grenser: rock, jazz, klassisk og latinsk musikk er det så avgjort mulig å finne spor av her.

På tre av spora bidrar Millers god venn Miles Bould på perkusjon mens trommesettet blir henta fram ved én anledning. Nydelig fargelegging hele veien under mottoet less is more vil jeg tro.

Det har alltid vært en opplevelse å møte Dominic Miller sammen med Gordon Mathew Sumner, men nærmere Miller enn på "Silent Light" har jeg aldri kommet. Du verden så vakkert og inderlig det er å tilbringe tid i hans selskap og med hans inderlige gitarspill og musikk.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes snarest mulig.

Dominic Miller

Silent Light

ECM/Grappa/Musikkoperatørene

hits