Atomic har blitt kalt verdens beste band. Det er mulig å ta noe hardt i, men du verden så bra det fortsatt låter.
Førsterekka til Atomic – holder uansett motstand.
Det var nok flere enn meg som lurte på hvordan det skulle gå da Paal Nilssen-Love kasta inn trommestikkene og takka for seg i Atomic i 2014. Denne usedvanlige femhodede mekanismen hadde fungert som noe helt spesielt siden starten på årtusenet både live og på skiver. Trompeteren Magnus Broo, bassisten Ingebrigt Håker Flaten, saksofonisten og klarinettisten Fredrik Ljungkvist og pianisten Håvard Wiik var heldigvis ikke i voldsom tvil: de ville fortsette denne fantastiske reisa – de måtte bare finne en ny trommeslager som både kunne føre Atomic-tradisjonen videre samtidig som han eller hun ville bringe noe helt nytt inn i stuinga.
Om de lette veldig lenge, er jeg faktisk i tvil om. Hans Hulbækmo hadde, til tross for at han kommer fra en annen og yngre generasjon enn de fire gründerne, allerede fortalt et ganske så stort publikum at her hadde Østerdalen frambragt et rytmisk og fargeleggende talent langt utenom det vanlige. Fra dag én gikk han inn i "samfunnet" Atomic og tilførte en hel masse ny energi – noe som nesten virka utenkelig med Nilssen-Loves trommespill friskt i minne. Jeg tror faktisk at det var smart for alle involverte at det kom et slikt bytte – et slikt energipåfyll – etter 14 år. Det at det kom på trommekrakken var kanskje tilfeldig, men det funka uansett strålende.
Her får vi være med på to utgaver av 2016-Atomic. Studioinnspillinga er gjort i Wien i april og består av tre Ljungkvist- og tre Wiik-låter – som vanlig. Det er fritt, det er åpent, det er strukturert, det er energisk, det er søkende, det er i et landskap der jazz og samtidsmusikk flyter over i hverandre bare slik Atomic er i stand til å gjøre det. Moderne, tøft og fullstendig tidløst.
To måneder tidligere var herrene på turné i Japan og vi blir servert to sett fra klubben Pit-Inn i Tokyo fra den 4. februar. Noen av de samme låtene som blei spilt inn i Wien er med – i tillegg er det mange andre. Live har jo Atomic vært, ja akkurat i verdensklasse, helt siden starten og de har tydeligvis ingen planer om å forlate pallen med det første.
Det er altså en interaksjon og empati i det de fem foretar seg som hører hjemme der bare de fremste møtes. Atomic har vært blant mine favorittband helt siden starten og de er det fortsatt.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Atomic
Six Easy Pieces
Odin Records/Grappa/Musikkoperatørene