Felespilleren Erlend Viken har både tradisjonen inne samtidig som han går nye og egne veier.
Erlend Viken Trio med noe eget på hjertet
Felespilleren Erlend Viken vakte stor oppmerksomhet med debutalbumet sitt "Frie tøyler" for tre år siden. Til tross for det gikk både skiva og musikken hans meg hus forbi. Nå har endelig våre veier krysset hverandre og det har vært en udelt glede å stifte bekjentskap med både Viken, bandet og musikken hans.
Erlend Viken (32) fra Oppdal er åpenbart en musikant med åpne musikalske sanser. Det tar ikke lang å skjønne at han har store deler av folkemusikktradisjonen innabords og både på vanlig fele og Hardingfele er han en svært så uttrykksfull instrumentalist. Når han så tar for seg et repertoar bestående av tradisjonsstoff fra både Norge, Sverige og Sambandsstatene og blander det med en rekke egenkomponerte låter, blir dette et helt eget brygg. Alf Cranners legendariske tonesetting av Henrik Ibsens dikt "Borte", sunget av Viken & Co, er bare med på å understreke egenarten til denne innspillinga.
Når så Viken omgir seg med ei høyst original besetning med Marius Graff, som vi kjenner fra stringswing, Marit Larsen og Lillebjørn Nilsen, på både akustisk og elektrisk gitar og banjo og svenske Leo Svensson Sander, med fartstid fra både Ane Brun og Lena Willemark, på cello og med trommeslager Øyvind Skarbø – 1982 og Håkon Kornstad Tenor Battle – som gjest på tre spor, så er det lett å begripe at dette må bli noe helt for seg sjøl.
Jovisst er folkemusikken utgangspunktet for musikken til Erlend Viken Trio, men de nekter seg på ingen måte impulser fra rock og improvisasjonsmusikk heller. Til sammen har det blitt noe ganske annerledes, spennende og fornøyelig.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Erlend Viken Trio
Nykomlingen
Heilo/Grappa/Musikkoperatørene
