Et geni blant oss?

Ryktet og YouTube-klippene har mer enn antyda at Jacob Collier er i besittelse av noe helt spesielt. Hans første konsert i Norge bekrefta at betegnelsen geni vaker i vannskorpa.

Jacob Collier - et geni? Se ikke bort fra det.

Foto: Øyvind Hagen/MaiJazz

MaiJazz i Stavanger kan muligens skryte på seg at de var de aller første som fikk Jacob Collier (22) på ei norsk scene. I løpet av kun kort tid kan han nemlig bli ei superstjerne i en type sjanger som ikke finnes - han er nemlig utstyrt med "alt".

Denne onsdagskvelden kom han til kongeriket etter en sju ukers USA-turné, med to Grammy-priser i kofferten fra debutalbumet som kom i fjor høst og med uttalelser fra giganter som Stevie Wonder og Quincy Jones som det vel er verdt å lytte til, var ikke forventningene akkurat lave. I veldig stor grad blei de innfridd.

Scena i den flotte Zetlitz-salen i Stavanger konserthus var om ikke full av instrumenter så i alle fall godt "befolka". Hvordan Collier skulle behandle dem og skape musikk av det var det nok flere enn meg som lurte på. Den lille energibunten kom ruslende inn uten noen introduksjon og oppførte seg akkurat så ydmykt som man ville tro var bortimot umulig for en 22-åring som har fått all verdens skryt allerede.

Med ei borg rundt seg med trommer, perkusjon, tangentinstrumenter, elbass, bass, gitar samt mikrofon som videreformidla ei stemme med et omfang bestående av et ukjent antall oktaver, bergtok han den bortimot fullsatte Zetlitz-salen fra første strofe av "Don´t You Worry ´Bout a Thing". Med et audiovisuelt show jeg aldri verken har sett eller har hørt maken til, hylla han helter som Stevie Wonder, Burt Bacharach, Beach Boys og George og Ira Gershwin.

Collier er en strålende instrumentalist på alle horna sine og med hjelp av en fantastisk looping-teknikk styrt av en magiker ute i salen, er han et one man band verden neppe har sett eller har hørt maken til tidligere. Videoshowet, som også kjøres live, er også intet mindre enn imponerende og om det er funk, ballader, pop- eller jazzovertoner i musikken, som han tildels også har skrevet sjøl, så er Jacob Collier et musikalsk unikum verden vil ha glede av i mange tiår fremover.

Geni? Et voldsomt ord å ta i bruk sjølsagt, men jeg noe forteller meg at det stemmer i dette tilfellet. Måten han avslutta festen med "Danny Boy" på var nok en bekreftelse på det.

Jacob Collier - et helt spesielt musikalsk talent.

Fotos: Øyvind Hagen/MaiJazz

En av Sandefjords store saksofonsønner, det er etterhvert mange av dem, Petter Wettre, presenterte et nytt kapittel av sin musikalske bok med noen av sine favorittmusikanter. Danske Daniel Franck på bass, engelske Jason Rebello på piano og tyske Dejan Terzic på trommer er musikere Wettre har truffet på ulike stadier av karriera si og han mer enn ante at denne konstellasjonen skulle bli stas. Det hadde han helt rett i.

Med et repertoar bestående av låter skrevet av henholdsvis Rebello, som nå heller spiller med Wettre enn med Jeff Beck og Sting, og sjefen sjøl, blei vi gitt en herlig dose akustisk, moderne jazz med stor J. Her blir det ikke skula til hva som kan bli kommersiell suksess - her dreier det seg om å formidle noe man virkelig tror på og det gjorde denne utmerkede kvartetten på et flott vis.

Petter Wettre International Quartet - Jazz med stor J.

Foto: Terje Mosnes

Jan Lundgren med en inderlig hyllest til sin store helt Jan Johansson.

Foto: Øyvind Hagen/MaiJazz

Etter mange år i tenkeboksen, tok til slutt pianist Jan Lundgren mot til seg: han ville hylle sin store helt helt Jan Johansson. Det var en tanke som hadde modna seg - det er sjølsagt vanskelig å gå til verket med en musikk som har betydd så mye for så mange. Lundgren ville gjøre det på sitt eget vis må vite og fant ut at strykekvartett sammen med bass og piano kunne tilføre den udødelige musikken noe nytt og eget.

Med den meget dyktige bassisten Mattias Svensson og en framifrå strykekvartett ga Lundgren oss et tverrsnitt av Johanssons musikk. Jazz på både svensk, russisk og ungarsk - samt en egen komposisjon, "Lycklig resa" - blei tolka på et inderlig vis som fortalte oss dette er musikk av det tidløse slaget spesielt når den blir tolka av slike musikanter.

Da takker Tor de Jazz for seg fra MaiJazz i år - neste stopp er Jazzfest i Trondheim med nye, daglige rapporter. Mer hygge kan påregnes.

Flott musikk og flotte stemninger.

Foto: Øyvind Hagen/MaiJazz

hits