Etter onsdagens konsert i Stavanger lurte jeg på om Jacob Collier var et geni. Etter Trondheimskonserten er all tvil feid til side: Jacob Collier er et musikalsk geni. Punktum.
Jacob Collier kom, så, sang, spilte og vant.
Foto: Arne Hauge/Jazzfest
Det sitter langt inne. Veldig langt inne. Det i fullt alvor å kalle noen for et geni. Jeg tror faktisk ikke jeg har gjort det tidligere om en levende person i alle fall. Jeg ser vel ikke helt bort fra at det blir siste gang heller, men nå er det altså gjort – Jacob Collier, multiinstrumentalist, komponist, konseptutvikler, tolker av andres materiale på et helt unikt vis, entertainer og vokalist – og mye, mye mer – beveger seg på et helt eget nivå og framstår som en skapende kunstner langt bortenfor etablerte grenser.
Jeg hadde gleden av å høre Collier for første gang på MaiJazz i Stavanger for tre dager siden. Som så mange andre millioner kloden rundt hadde YouTube vært kilden så langt. Spørsmålet jeg stilte meg var om dette var mulig å gjøre live. Svaret var så voldsomt ja og etter å ha intervjua 22-åringen tidligere på dagen, skjønte jeg en hel del om hvordan han gjorde det han gjør også.
Han behandler og spiller på tangentinstrumenter, basser, gitarer, trommer og perkusjonsinstrumenter som han aldri skulle gjort noe annet – det har han vel nesten ikke gjort heller – og han synger som en gud, med liten g, med en stemmeprakt som strekker seg over flere oktaver. Han tolker Stevie Wonder, Burt Bacharach og Beach Boys på et helt spesielt vis. Hans egne låter holder også høy standard og hans avslutning med Beatles-klassikeren "Blackbird" var egna til å få tårene frem.
Med sin utrolige loopingteknikk – hans styrer alt sjøl Arild Andersen – og et audiovisuelt show som også er av typen hinsidig, tok Jacob Collier meg nok en gang med til nye steder. Den svært så sympatiske energibunten på 22 år fra London kan og vil garantert ta oss med til helt nye steder neste gang også – genier gjør som oftest det.
Jacob Collier eget musikalsk overflødighetshorn. Jeg fikk også gleden av å intervjue den meget reflekterte unge mannen. Stas var det!
Alle fotos: Arne Hauge/Jazzfest
Den canadiske topptrompeteren Ingrid Jensen, med sterke danske røtter, har i løpet av de par siste tiåra lagt verden for sine føtter med sitt sterke og personlige trompetspill. Fra tid til annen takker hun ja til å spille med lokale storband rundt om på kloden og Trondheim og Kjellerbandet var heldigvis ikke noe unntak.
Det "unge" bandet med musikanter som var maks i første halvdel av 20-åra hadde øvd på Jensens materiale i lang tid før hun sjøl dukka opp noen dager før konserten og virkelig viste vei. Materialet var enten skrevet av henne sjøl, søstera Christine Jensen eller landsmanninnen Joni Mitchell og bød på tildels store utfordringer som bandet leda av Sturla Hauge Nilsen takla på et imponerende vis.
Jensen er en solist i den aller ypperste trompetklassen og når hun i tillegg viser med all ønskelig tydelighet at hun digger å spille med de unge amatørene/studentene, blei dette en storbandkonsert både publikum og de unge og håpefulle på scena vil huske lenge.
Den canadiske stjernetrompeteren Ingrid Jensen stortrivdes sammen med Kjellerbandet.
Foto: Arne Hauge/Jazzfest
Fredag på Jazzfest blei sunget og spilt i gang av Live & The Jazz Cats. Det vil si Live Foyn Friis på vokal, Trygve Waldemar Fiske på bass, Simen Kiil Halvorsen på trompet, Tore Sandbakken på trommer og Thomas Torstrup på tangenter. Det vil igjen si musikanter på rundt 30 som har det meste av både livet og karriera igjen.
Derfor er det kanskje overraskende, men ikke mindre gledelig å kunne melde at de tar seg av arva og standardskatten på et herlig og usminka vis. Her fikk vi både "Our Love Is Here to Stay", "We´ll Be Together Again", "The Way You Look Tonight", "Honeysuckle Rose", "The Lady Is a Tramp" og Foyn Friis´egen "Mermaid" – en sjarmerende beretning om en illusjon som forsvant, på duo sammen med Fiske.
Alle fem synes åpenbart at det var trivelig å befinne seg i dette standardlandskapet – det gjorde vi som kunne lene oss tilbake og nyte også.
Den unge vokalisten Live Foyn Friis har gått tilbake og hylla jazzhistoria på et sjarmerende vis.
Foto: Arne Hauge/Jazzfest
