Du verden så sensuelt!

Det begynner å bli ei stund siden Diana Krall var hyggepianist på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika utenfor Oslo. Noe forteller meg at hun låter nesten likedan nå - bare bedre.

Diana Krall har både blikket og soundet.

Jeg hang ikke på barkrakkene rundt pianoet i Sandvika, men siden den gang har jeg hatt gleden av å oppleve Diana Krall (52) ved en rekke anledninger. Første gang var under Moldejazz der hun spilte på en liten klubb tre kvelder til ende med trio. Siden har det blitt idrettshaller og i oktober inntar hun like godt Oslo Spektrum. Det som er det flotte med Krall og suksessen hennes, er at den er basert på de samme, ekte idealene som den gang hun slo gjennom på begynnelsen av 90-tallet.

Platedebuten kom i 1993 med "Steppin´ Out". Der var bassisten John Clayton, Jr. og trommeslageren Jeff Hamilton viktige medspillere. Det er de også på "Turn Up the Quiet" og slik har det vært gjennom store deler av Kralls cirka 16-CD-er lange platekarriere. Hun har basert musikken sin på de samme idealene og mange av musikerne har også vært med henne på store deler av reisa. Hun har altså ikke gått for fristelsen til å bli kommers - suksessen har kommet på grunn av kvalitet og standhaftighet og ingenting er hyggeligere enn det.

Nok en gang tar hun for seg deler av standardskatten i amerikansk musikk: "Like Someone in Love", "Isn´t it Romantic", "L-O-V-E", "Moonglow" og "I´ll See You in My Dreams" har alle evighetens stempel på seg og har vært tolka tusenvis av ganger. Likevel greier Krall å gi de noe helt eget. Høydepunktene for meg er likevel de sakte, seige og usannsynlig sensuelle versjonene av "Night and Day" og ikke minst "Sway". Jeg er faktisk helt overbevist om at hun synger til meg - og bare meg!!!!!

Når hun så har med seg nevnte Clayton og Hamilton, samt bassisten Christian McBride og gitaristene Russell Malone, Marc Ribot og Anthony Wilson og trommeslageren Karriem Riggins pluss elegant arrangerte og neddempa strykere på noen av spora, så har dette blitt nok et Krall-visittkort som ikke overrasker, men som gir oss mer av det gode, gamle og uendelig vakre. Vi og verden trenger det nå.

"Turn Up the Quiet" blei også det siste samarbeidet mellom Krall og den legendariske produsenten Tommy LiPuma. LiPuma (1936-2017) var med Krall på nesten hele reisa hennes og bedre måte å ta farvel på finnes vel knapt.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Diana Krall

Turn Up the Quiet

Verve/Universal

hits