Alltid en begivenhet

Det å møte på mestergitarist Bill Frisell er en feststund - alltid. Ekstra spesielt er det når nye konstellasjoner dukker opp.

Bill Frisell og Thomas Morgan - en ny, fantastisk duo.

Helt siden jeg hadde gleden av å være flue på veggen da Bill Frisell (66) dukka opp i Molde sammen med Arild Andersen, Alphonse Mouzon og John Taylor som totalt ukjent gitarist på begynnelsen av 80-tallet, har han gitt meg usedvanlig mye glede og enormt med overraskelser. Han har vært, han er og han kommer til å bli værende en innovatør - han har stadig åpna nye dører.

Frisell har samarbeida med flere norske musikanter - ikke minst Andersen og Jan Garbarek og han bidro også i et spennende festivalprosjekt med Jan Erik Vold på Kongsberg for noen år siden. Ellers har musikere fra alle sjangre rundt om på kloden stått i kø for å jobbe med Frisell - fra Elvis Costello og Jerry Douglas til Paul Motian.

Bill Frisell har aldri stivna - han har stadig ønska å utfordre seg sjøl og han har hele tida laga nye konstellasjoner som uten stans har vært spennende. Denne duoen med bassisten Thomas Morgan, som "alle" vil spille med om dagen, er såvidt jeg vet ganske fersk. De fører samtaler på et usedvanlig høyt nivå der ingen har noe behov for å imponere, men kun skape og se hvor de havner hen. Dette møtet er fra den legendariske jazzklubben Village Vanguard i New York i mars i fjor og her er det alt fra Motian- og Lee Konitz-låter, via countrysanger til James Bond-låta "Goldfinger" samt eget materiale.

Det tar som vanlig et hundredel av et sekund å høre at det er Bill Frisell som er på ferde - ingen låter noe i nærheten av han - og Thomas Morgan er nok en perfekt samtalepartner for en av den moderne musikkens aller mest originale musikanter.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes snarest mulig.

Bill Frisell/Thomas Morgan

Smal Town

ECM/Grappa/Musikkoperatørene

hits