Sjæfen

kommentarer

Det er noen mennesker man bare vet er i rommet fra det sekundet de inntar det. John Pål Inderberg er av det slaget.

Håkon Mjåset Johansen, John Pål Inderberg og Trygve Waldemar Fiske - det er trioen sin det.

Saksofonist, verbaljazzer og mye mer, John Pål Inderberg (66), har en naturlig autoritet uten på noen måte å være autoritær. Han er bare av typen som setter sitt preg på både omgivelsene og ikke minst musikken han til en hver tid ønsker å formidle. Slik har det vært i flere tiår, slik er det fortsatt og slik kommer det til å være helt til han legger ned horna - om mange tiår forhåpentligvis.

Det heter seg at man bør være forsiktig med for nær kontakt mellom lærer og elever. Det er helt sikkert en god leveregel, men heldigvis finnes det unntak og denne trioen er et fantastisk eksempel på det. Det hadde seg nemlig slik at Inderberg, som her kun spiller barytonsaksofon - hans desidert foretrukne instrument de seineste åra, hadde både bassist Trygve Waldemar Fiske, fra Frei utenfor Kristiansund, og trommeslager Håkon Mjåset Johansen, fra Trondheim, som elever ved jazzlinja i Trondheim. Der så og hørte han garantert talentet til begge de to, men det tok likevel mange år før lærer og elever slo sine putler sammen til denne utmerkede trioen.

Her møter vi de tre endelig i herlig og livgivende utforskning av et repertoar bestående av musikalske utgangspunkt både med røtter i norsk tradisjonsmusikk, Lars Gullins unike toneverden, standardlåter og ikke minst fra en av Inderbergs "føringsoffiserer", Lee Konitz.

Dette er tidløs, flott, personlig og stemningsfull Jazz med stor J med mange og stilsikre forbindelseslinjer til cooljazzen. Inderberg er en musikant av verdensklasse innen denne sjangeren og med perfekt reisefølge i Fiske og Mjåset Johansen, tar han oss med på ei reise som gjerne må vare lenge og lenger enn lengst for min del.

PS Dessuten mener jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

John Pål Inderberg Trio

Linjedalsleiken

Ponca Jazz Records/Musikkoperatørene

hits