For en fest

Ganske mye unik musikk ville aldri ha oppstått hadde det ikke vært for utfordringene og prisene som de store jazzfestivalene står bak sammen med tunge sponsorer. Det vi fikk oppleve med Trondheim Jazzorkester og duoen Skrap i Molde i fjor er så avgjort av det slaget.

Trondheim Jazzorkester og Skrap under uroppføringa i Molde i fjor sommer.

Jeg var blant de utvalgte som fikk muligheten til å oppleve sjøsettinga av "Antropocen" under Moldejazz i fjor sommer. Fellesnevneren for alle bestillingsverkene som den utvalgte artisten får anledning til å skape sammen med Trondheim Jazzorkester hvert år, er at de alltid er forbundet med spenning. I løpet av det året som har gått har nemlig, som i dette tilfellet Skrap, fått muligheten til å realisere drømmer og ambisjoner og publikum får være med på den siste etappa av reisa. Jeg har vært så heldig at jeg har fått oppleve alle disse bestillingsverkene under Moldejazz, men må innrømme at jeg aldri hadde vært så spent som før denne premiera.

Skrap, det vil si Anja Lauvdal på piano og synther og Heida K. J. Mobeck på tuba og elektronikk, hadde jeg møtt tidligere. De hadde fortalt meg at de var en duo som søkte på steder aldri noen hadde vært før. Det ga meg et hint om at "Antropocen" også ville bli noe helt for seg sjøl og da lagoppstillinga til Trondheim Jazzorkester dukka opp, blei ikke forventningene til det akkurat skrudd ned.

Med Marianna Sangita Angeletaki Røe og Rohey Taalah på vokal, Adrian Løseth Waade på fiolin, Mette Rasmussen på altsaksofon, Hanna Paulsberg på tenorsaksofon, Peder Simonsen på tuba og elektronikk, Lasse Marhaug på platespiller og elektronikk, Ida Løvli Hidle på trekkspill, Julie Rokseth på harpe, Lars Ove Fossheim og Christian Skår Winther på gitarer, Eivind Helgerød og Hans Hulbækmo på trommer og perkusjon og Kyrre Laastad på effekter og lyddesign - aldri har et band med ei liknende instrumentering kommet på banen - og med "innleide" stemmer på boks med Hege Schøyen, Emilie Nicolas, Jenny Hval, Susanna og Kjartan Fløgstad, så bare MÅTTE dette bli noe helt for seg sjøl.

Konserten, tekstene og musikken traff meg som et sleggeslag og har dukka opp igjen med ujevne mellomrom i året som har gått. Det hevdes ofte at musikk er sjangerutslettende eller sjangeroverskridende - når det gjelder "Antropocen" så er det ikke slik. Her snakker vi nemlig om en helt egen og ny sjanger. Jeg var spent på om musikken og budskapet ville virke like sterkt når det kom på besøk i heimen, men det har det altså gjort.

Sjølsagt har de to henta inspirasjon fra en rekke kilder for å skape sitt eget univers. Her finner man rap, hip hop, impro, pop, rock, jazz, samtidsmusikk og sikkert mye, mye annet i miksen også - til sammen altså noe helt, helt eget.

Mange av de flotteste, flinkeste og mest spennende unge norske musikantene er henta inn til denne festen. De har gitt et liv til ideene til Lauvdal og Mobeck, både musikalsk, vokalt og verbalt, som de to neppe i sin villeste fantasi hadde sett eller hørt for seg.

Musikken fra Molde har altså kommet ut i vinyl, men kun i 150 eksemplarer!!! Her er det bare å skynde seg for utsolgtlappen kommer opp. Ikke fordi dette sikkert kommer til å bli det samleobjekt, men fordi det er superoriginal musikk med et sterkt budskap.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Trondheim Jazzorkester + Skrap

Antropocen

Forlaget Fanfare/Diger Distro

hits